Barmarkskjøring i Finnmark

Debatten om barmarkskjøring i Finnmark er en samfunnsdebatt som i aller høyeste grad også angår barn og unge i fylket. Med tanke på tradisjonell næringsbruk og naturbruk – meahcàstallan, og viktigheten av å bevare miljøet for kommende generasjoner.

Ungdom: Barmarkskjøring er nok ikke like utbredt blant ungdom som skuterkjøring om vinteren er. De færreste av fastboende ungdom har moped eller ATV. Så jeg vil hevde at barmarkskjøring ikke har den samme rekreasjons verdien som det snøskuteren har. De ungdommer som driver barmarkskjøring for moroskyld, fart og spenning osv., gjør det sjelden i så stor omfang, og over så store områder, at det etterlates noen større skader ut av det.

Reindrift: Individuelt innen reindrifta (innen hver siida) er ikke barmarkskjøring umiddelbart særlig skadelig. På tørr sommerføre gjør ikke ATV'er noen varige skader. I tillegg står vidda noenlunde tom på sommerstid da reinen er på kysten. Problemet, og det som gjør vidda så sårbar, er gjeting på våren og på høsten samt vår- og høstflyttinga. Da brukes snøskuter og ATV om hverandre i bløtt føre, bakken raspes opp i gjørme og leire som volder stor skade. Denne skaden eskaleres ytterligere når 50 000 rein fra flere separate siidaer under flytting reiser gjennom vidda på noen få traseer på kryss og tvers. Enkelte siidaer opplever at store beiteområder blir ødelagt av andre på gjennomreise. Hundretalls ATV'er over myrer og bløte vidder gjør skade som varer, og det er dette Direktoratet for Naturforvaltning liker å ta bilder av. Man ”glemmer” at vidda er så mye større utenom myrer og bløte områder, med flott natur som ikke blir ødelagt av barmarkskjøring selv om dette forekommer der, men etterlater ikke særlig synlige spor. En tanke er å vurdere å dele opp områder ut fra behov for tilrettelegging; når det kommer til hvilke områder som virkelig behøver tilrettelegging (områder med myr og bløtt underlag), og hvilke områder (størsteparten av vidda) som ikke tar skade av at befolkningen bruker de samme ferdselsårene som våre forfedre har brukt til sanking av mat i naturens spiskammer.

Fastboende: De fastboendes rolle i dette er minimal, noe jeg vil understreke. Fastboende er sjelden milevis ute på vidda med ATV'er, og sjelden langt fra bilveien. Dette er allerede regulert i lovverket. Bygdeungdom inni alt dette er bare en parantes; det er ikke mange rettigheter de risikerer å miste som de allerede ikke har mistet. Frykten er at fastboende mister retten totalt til å drive naturbruk. Utmarkshøsting som kombinasjonsnæring, kan utgjøre en vesentlig inntektskilde i samiske områder. Restriksjoner vil ha store konsekvenser økonomisk, også for ungdommen. Som man vet er det stor arbeidsledighet, mange av de arbeidsledige er ungdom. De henter multer, bær, fisk etc. fra naturen for å selge, og slik klare seg økonomisk. Derfor vil også jeg fremheve viktigheten med å vise forsiktighet i å fatte for strenge vedtak, da det kan det føre til at disse ungdommene mister sin økonomiske trygghet, og sitt livsgrunnlag.

Avslutter med å si at vår politikk i AP er at vi alle må ta hensyn til naturen, men at det må være mulig å kunne bruke hjelpemidler som motorkjøretøy ved høsting av naturens ressurser. Man må sørge for å tilrettelegge dette best mulig, slik at både lokalbefolkningens behov for mat for vinteren, og miljøhensynet blir ivaretatt på en god måte.