Egil Ollis tale under den samepolitiske konferansen i Tromsø 28.februar

Kjære partivenner.

Dette er den første samekonferansen der en Sametingspresident fra Arbeiderpartiet hilser dere. Og dette er ikke bare en historisk hendelse for denne konferansen. Dette er en milepæl i vår samepolitiske virkesomhet og det er en markering av en ny politikk i Sametinget. Fellesskapets verdier, solidaritet og den sosialdemokratiske ideologi styrer nå Sametinget.

Arbeiderpartiet har ledet Sametinget i snart halvannet år. Vi overtok styringa den 26. september 2007.

Og vi gjort noe som ikke var prøvd ut før i Sametinget; en mindretallsgruppering dannet et mindretallsråd.

Vi tok over regjeringsmakta i Sametinget.

Vi tok utfordringa da våre politiske motstandere kastet kortene.

Vi viste ansvar og overtok i en situasjon der det ikke fantes noen annen, reell konstellasjon, som kunne styre Sametinget. Det var utfordrende og vi viste at hele partiapparatet måtte mobiliseres i en felles dugnad for å sikre et best mulig resultat.

Vi ville sikre drahjelp fra partiet og regjeringen i en svært utfordrende politisk situasjon, der vi skulle søke støtte fra sak til sak blant våre politiske motpoler på tinget.

Vi visste at det å styre i mindretall var utfordrende og krevende, ikke minst for Sametingsrådet. Vi måtte fungere som et team og vi måtte finne løsninger som ga oss flertall i plenum i viktige saker.

Etter min mening har rådet og gruppa fungert meget bra og vi har gjennom godt politisk håndverk skaffet oss det flertallet vi var avhengig av for å være styringsdyktige.

Nå satser vi på en bedre forankring av vår politikk i forumene og blant våre velgere, og vi leter etter gode rutiner for dette. Jeg vet at denne konferansen vil gi viktige bidrag i dette arbeidet.

For veien videre er det viktig at vi ser med kritiske øyne på det vi har gjort og det vi skal gjøre framover. Vi må åpent diskutere i våre egne fora både de gode og de mindre gode sidene ved vår politikk. Hensikten er å lære av erfaringene og oppnå gode resultater for de enkeltmennesker og det samfunn vi være med å styre i framtida.

Og kjære partikamerater, vi har en valgkamp som skal vinnes.

Vi skal sitte med roret i Sametinget også etter høstens valgkamp. Det er målet og det skal vi oppnå!

Vi har de gode politiske løsningene for framtidas samfunn, vi er et parti med sterke tradisjoner, vi vil skape større rettferd i samfunnet og vi tør å ta de beslutninger som er nødvendige for at det skal skje.

Arbeiderpartiet tar ansvar. Det er forskjellen. Og jeg er sikker på at velgerne vil merke seg dette når de gjøre sine valg til høsten. De vil gå for oss, de vil stemme på Arbeiderpartiet, ikke minst fordi vi tør der andre tier.

Men, for at vi skal lykkes må vi også framover møte utfordringene, både de utfordringer som et komplisert samfunn stiller oss ovenfor og de utfordringer vi internt har i partiet med å utforme en god samepolitikk, og å finne gode organisatoriske løsninger.

Jeg skal her nevne noen av de vanskelige sakene i den tiden vi har vært i posisjon.

Den første utfordringen fikk vi da enigheten om Plan- og Byggingsloven mellom miljødepartementet og Sametinget ble offentlig kjent.

Da oppsto det politisk motstand, særlig i Finnmark, til at sametinget skulle få innsigelsesrett.

Dette løste vi heldigvis på en god måte.

Tore Hagebakken og andre gjorde en god jobb på Stortinget og sammen løste vi flokene og viste at alliansen samisk-norsk Ap er sterk. Vi er uslåelige når vi drar lasset sammen.

Jeg må likevel i ettertid innrømme at jeg var bekymret for at regjeringen ville snu på grunn av motkreftene som kom på banen om denne saken etter at vi overtok styringen i Sametinget.

Men slik gikk det ikke. Alliansen vår fungerte og vi fikk en løsning som gagner oss alle.

En av de vanskeligste sakene er likevel Mineralloven. Og her har vi jo dessverre ikke funnet en akseptabel løsning, foreløpig. Vi er inne i den 12 time i denne saka, men jeg håper fortsatt på en løsning.

Jeg mener at det ikke finnes relevante politiske argumenter som tilsier at Sametingets krav om urfolksavgift i alle samiske områder blir avvist av regjeringen. Mineralloven skal jo regulere mineralutvinning over hele landet, også i de samiske bruksområder. Og derfor må samiske interesser sikres i alle deler av landet, ikke bare i Finnmark.

Derfor har jeg vanskeligheter med å forstå at en løsning med forhøyet grunnavgift i Finnmark, slik regjeringen foreslår, vil ligge innenfor folkerettens rammer i spørsmålet om urfolksavgift.

Her er det nemlig snakk om et viktig prinsipp;
urfolksretten skal gjelde for alle samer, uansett hvor i landet man bor.

For meg er det ikke akseptabelt at samer blir forskjellsbehandlet i rettighetssaker, og det gjelder også i spørsmålet om urfolksavgift. Samer skal behandles likt uansett hvor de bor i landet.

Så er det noen som hevder at vi er et haleheng til Youngstorget. Det vil jeg på det sterkeste avvise. Vi står for en selvstendig samepolitikk, både overfor opposisjonen på Sametinget og overfor regjeringen. Men vi er en del av det sosialdemokratiske fellesskap og vi står på Arbeiderpartiets grunnsyn. Det betyr at vi kan ta standpunkt til saker ut ifra en felles politisk plattform. Derfor tar vi standpunkt i saker der andre viser beslutningsvergring, slik NSR gjorde det i Sametingets behandling av Goliat-saka.

Fiskeriene er rammet av den internasjonale finanskrisen. Sametingsrådet har derfor nøye fulgt med i utviklinga og har sammen med sentrale myndigheter drøfta tiltak som kan avdempe krisen.

Dette har blant annet resultert i at fiskebruk er satt i stand til å gjenoppta kjøp av fangster.

Små kystsamiske samfunn er særlig sterkt rammet av krisa.

Sametinget har nylig inngått en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge, der også tiltak for fiskeriene inngår. Denne avtalen vil bidra til å dempe følgene av den internasjonale finanskrisen.

Sjølaksefiskerne opplever et sterkt press mot næringen, og nylig er det fastsatt ny forskrift for sjølaksefiske etter konsultasjoner med Sametinget. Det står fast at forskriften ble adskillig bedre etter konsultasjonene med Sametinget enn hva det opprinnelige forslaget innebar. Det har sjølaksefiskernes organisasjoner bekreftet overfor oss, men sør for Finnmark er forskriftene ikke akseptable og må endres.

Sametinget er for øvrig svært betenkt over de signaler som er kommet om å innføre en konsesjonsordning for sjølaksefiske. Jeg håper dette forslaget bokstavelig talt faller i fisk.

Her vil jeg beklage sterkt at sjølaksefiskerne nærmest er framstilt som den store trusselen mot laksebestanden. Og jeg setter min lit til at Helga vil fortsette å forsvare sjølaksefiskernes rettigheter. Tanken om en konsesjonsordning kan legges i dypfryseren for bevaring av dårlige ideer og forbli der.

Kystfiskeutvalgets utredning om retten til fiske i havet utenfor Finnmark har vært en av de viktigste fiskeripolitiske sakene for Sametinget i inneværende periode. Her har Sametinget avgitt en enstemmig uttalelse som gir en klar og sterk forventning om at kyst- og fjorbefolkningens rettigheter til fiske i sine nære farvann må anerkjennes ved lov.
Jeg vil legge til at de rettigheter folkeretten gir samene som urfolk blant annet til fiske, kommer hele befolkninga til gode, uansett etnisk bakgrunn. Dette er et godt eksempel på hvordan Sameretten kan komme små og utsatte samfunn til gode.
Og her må vi bli enda flinkere til å bruke de muligheter folkeretten gir oss som urfolk til å sikre bedre levevilkår for små og utsatte kystsamfunn.

Arbeiderpartiets sametingsråd har derfor store forventninger til at regjeringen følger opp Kystfiskeutvalgets forslag og at saken behandles i inneværende stortingsperiode.

En spøkefugl har jo bemerket at om Finnmark var befolket av et stort antall Sunnmøringer så ville de skjøvet oss samer foran seg, opp Stortingstrappa og inn i salen. Og der ville de med folkeretten i hånd krevd fiskekvotene og fiskerettighetene til fjord- og kystbefolkninga.

Jeg skal ikke trekke noen videre slutninger av dette, men det ligger mye pragmatisk politisk krutt i denne spøkefulle bemerkningen. Og for Sametinget er det en fanesak å sikre fjord- og kystbefolkningen en større andel av fiskeressursene. Det er ingen grunn for oss å stå med hatten i hånden i denne saken. Gode betingelser for fjord- og kystflåten er en forutsetning for at det fortsatt skal være lys i husan langs kysten, slik Helga har beskrevet det. Vi vet at dette også er en viktig faktor i arbeidet med å sikre samisk kultur og samfunnsliv gode livsvilkår inn i framtida.

Sametingsrådet har arbeidet målrettet for å sikre at reindrifta får like vilkår som andre primærnæringer når det gjelder skatte og avgiftspolitikk. Det er uakseptabelt at staten gjør forskjell på reindriftsnæringa og andre primærnæringer i denne sammenheng. Her må det finnes en løsning omgående.

Arealvernet er uten tvil det viktigste for næringa og skaper samtidig de største konflikter. Reindrifta krever store landarealer og må derfor sikres gjennom en sterk lovgivning som sikrer landområder for næringa.

Vi må utvikle bedre systemer for dialog og konfliktløsninger innenfor primærnæringene, slik at små og svake grupper ikke blir satt opp mot hverandre. Nervei-saka i Finnmark er et ulykkelig eksempel på hvor galt det kan gå om vi trår feil.

Her har Sametinget engasjert seg sterkt og sammen med næringa, lokalbefolkninga, fylket og statlige myndigheter skal og må vi finne en løsning som alle kan leve med.

Jordbruket er en av bærebjelkene for bosettinga i de samiske områder. Sametinget har i en egen jordbruksmelding skissert en politikk som vil gi jordbruket gode levekår for framtida.

Utfordringene vi står overfor er blant annet melkekvoter, rovdyrproblematikk, sikre arealer, rekruttering og forbedring av lønnsomheten.

Vi gjør nye grep for at utmarksnæringer og næringskombinasjoner skal bli sterke næringer i framtida og vi har igangsatt et eget verdiskapningsprogram for dette.

Vi har en aktiv kultur og språkpolitikk og jeg viser i den forbindelse til visepresidentens innlegg og nøyer meg til å vise til at vi har gjort en avtale med Samisk Høyskole i Kautokeino om et språkprogram som går over 5 år. Og i løpet av denne tida håper jeg at langt flere har fått sjansen til å ta språket tilbake.

De fleste her i salen vet jo at vi har hatt plenumssamling sist uke. Her var blant annet SRU II til behandling. Noen har framstilt det slik at vi skal styre halve Norge i framtida. Det er selvsagt en kraftig overdrivelse, selv om det kanskje kan være fristende å komme i en slik maktposisjon.

Sannheten er at vi har gitt en foreløpig uttalelse der vi uttaler oss om de prinsipielle delene av forslaget. Vi har ikke sagt noe om hvilke forvaltningsmodeller som skal velges for framtida. Det eneste vi krever er at de modeller man velger er innenfor folkerettens rammer og vi har også sagt at samenes rett som urfolk må praktiseres likt over hele landet.

Kjære partivenner. Vi skal gjøre denne konferansen til en politisk smie der vi smir den samiske framtid, bygget på sosialdemokratiske prinsipper, der likeverd og solidaritet står i fokus, og der mangfold og ulikhet skaper et sterkere og mer inkluderende samfunn.

Jeg ønsker alle en god konferanse.

Takk for oppmerksomheten.