Et levende landbruk over hele landet

Sametinget registrerer med glede at det i årets jordbruksoppgjør forslås å tildele Finnmark en ekstra melkekvote på 1 mill. liter. Denne melkemillionen bør først og fremst brukes til å sikre mer lønnsom drift på små melkebruk, slik at en stopper ytterligere nedgang i antall bruk, og sikrer mangfoldet i bygdene. Fylkesmannen i Finnmark bør derfor sammen med faglagene i fylket gis i oppgave å lage regionale kriterier som skal brukes under tildelingen av melkemillionen til bøndene i Finnmark.
Vi vil derfor oppfordre Regjeringen til en slik utjevningsmessig presisering, når jordbruksoppgjøret behandles i Stortinget.

Bakgrunn:
I Soria Moria-erklæringa er en av målsettingene å opprettholde et levende landbruk over hele landet. Dette for å kunne produsere trygg mat, sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet.

Det norske landbruket opplever en utvikling med stadig færre, men større melkebruk. Dette gjelder hele landet, og er ikke spesielt for Finnmark. Likevel er dette av stor betydning for Finnmark, da Finnmarksjordbruket ikke har det mangfoldet som finnes andre steder i landet. Melkeproduksjon er det bøndene i Finnmark kan aller best, og er viktig for å sikre et levedyktig landbruk i fylket.

I 1997 hadde fylket 248 melkeprodusenter, mens den totale melkekvoten for fylket var på 22,8 mill liter. I 2005 hadde vi 185 melkeprodusenter, mens den totale kvoten var 19,5 mill liter. Denne nedgangen i antall melkeprodusenter og i kvoten er dramatisk, hele 25 %, og det er stort sett de melkebøndene med små bruk som legger ned.

Sametinget er derfor svært tilfreds med forslaget til årets jordbruksoppgjør der Finnmark foreslås forbeholdt en ekstra kvotetildeling på 1 million liter melk. Dette er et meget godt forslag for å sikre landbruket i Finnmark. Og også for å sikre den samiske bosetningen.

Sametinget er likevel usikker på virkningen av dette forslaget slik det ligger nå. Dette fordi føringene for bruk av disse midlene er bestemt i sluttprotokollen, nemlig at de skal legges ut på salg på det frie marked til en forholdsvis billig penge. I henhold til dagens regelverk kan en kjøpe melkekvote for inntil 30 % av den kvoten bonden har per i dag. Denne ordningen favoriserer de bøndene som allerede har store melkekvoter, og da også økonomi og mulighet til å kjøpe mer melkekvote. Også det samiske jordbruket kan bli taperen.

Landbruket i Finnmark står overfor store utfordringer når det gjelder nedgangen i antall bruk og når det gjelder nye krav til drifta. I 2024 må alle melkebruk ha lagt om fra bås- til løsdrift, en omlegging som er svært kostbar. Denne kostnaden vil være vanskelig å takle for de mindre melkebøndene, og det er stor fare for at mange av disse ikke vil klare kostnadene og bli tvunget til å legge ned. Deres viktigste mulighet blir derfor å bygge seg opp nå, ved å kjøpe mer melkekvote. På denne måten vil de kunne øke lønnsomheten og være i stand til å klare kostnadene omleggingen til løsdrift medfører.

For at dette skal være mulig bør hele eller deler av melkemillionen øremerkes de melkebøndene som har små kvoter.

Tabellen nedenfor viser at halvparten av melkekvotene i fylket i dag er under
100 000 liter. Disse brukene vil kunne få problemer med å finansiere en større ombygging, da lønnsomheten ikke vil være tilstede.


Under 60 tonn 60 �" 80 tonn 80 �" 100 tonn 100 �" 150 tonn Over 150 tonn
18 stk 28 stk 45 stk 76 stk 18 stk
Kilde: Fylkemannens landbruksavdeling, Finnmark

For å sikre at melkemillionen hindrer en ytterligere nedlegging av antall bruk i Finnmark må iallfall deler av denne øremerkes bruk under 100 000 liter.

I dag er det SLF (Statens landbruksforvaltning) som tildeler kvoter. Dette kan de fremdeles gjøre. Det kan likevel utformes regionale kriterier som styrer denne ekstra tildelingen av melkekvota. Fylkesmannen i Finnmark sammen med faglagene i fylket (Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukalag) bør derfor gis i oppgave å utforme regionale kriterier som styrer salget av melkemillionen, slik at den får en størst mulig positiv virkning for landbruket i Finnmark.

Også samiske områder utenfor Finnmark har behov for ekstra stimuleringstiltak for å opprettholde en variert og spredt bruksstruktur.