Et Sameting i omstilling bruker stadig mindre til politikere
Sametinget har siden etableringen i 1989 vært i stadig utvikling og omstilling. Fra et budsjett i år 2000 på 138 millioner kroner, har det i dag økt til 350 mill. kroner. De siste 4 årene har økningen vært på nær 80 mill. kroner eller 25 prosent. Dette var flertallskonstallasjonens klare budskap i Sametingets budsjettdebatt.
2010-06-09 Webmaster-I
Det foregår samtidig en kontinuerlig debatt om Sametingets pengebruk og da spesielt om fordelingen mellom ”penger til folket”, penger til administrasjonen og til politikerne. I den siste tiden har påstandene om stadig mer bruk til politisk nivå og mindre til folket. Dette er ofte basert på synsing og lite substans.
Det faktiske bildet er annerledes. Med en så vidt sterk økning i budsjettet, må man selvsagt vurdere de ulike feltene i totalbudsjettet prosentvis opp mot hverandre for å få et noenlunde riktig bilde av utviklingen. Med en slik måling vil man se at den prosentvise andelen av budsjettet til administrasjon og politisk virksomhet, faktisk har hatt en nedgang på 5 prosent. De tre siste årene har bruken på politisk nivå falt fra 7,5 prosent til 6,3 prosent.
For meg fortoner det seg derfor noe eiendommelig at media da foretar en gallup blant folk der det ledende spørsmålet er ” hva folk synes om at Sametinget bruker stadig mer på politikere og administrasjon og mindre til folk”. Med et slikt utgangspunkt, der den utspurte får en premiss som er direkte gal og samtidig skal ta stilling til et viktig spørsmål på dette feilaktige grunnlag, kan man ikke vente seg annet enn at svaret gir et feil bilde av situasjonen – altså at Sametinget bruker stadig mer på politikere og administrasjon og mindre til folk. Det riktige er at Sametinget bruker prosentvis mindre til politikere og administrasjon. Dette viser at Sametinget styres på en ansvarlig og redelig måte og at våre løfter om kursendring og opprydding er kommet godt i gang og vi kan vise til at dokumenterte tall signaliserer at dagens Sameting har en god og ansvarlig økonomistyring. Vi har videre god tro på at vi lykkes i ”oppryddingen” av tidligere tiders feilslått økonomistyring.
Det faktiske bildet er at den totale andel av budsjettet til administrasjon og politisk virksomhet har sunket fra omkring 35 prosent til nær 30 prosent. Da blir premissen om stadig mer penger til administrasjon og politisk nivå direkte gal, og galluptallenes troverdighet må vurderes deretter. Det er videre uforståelig og merkelig at spørsmålsstiller i denne undersøkelsen tar utgangspunkt i en ”udokumentert påstand” og ikke i fakta/realiteter. Folk vil selvsagt svare på spørsmålet med utgangspunkt i at Sametinget bruker mer og mer penger til politikere og administrasjonen som jo ikke er tilfellet.
Sametinget vil være i stadig utvikling i årene framover med stadig nye ansvarsområder og stadig nye oppgaver. Derfor er det en utfordring for politikerne og administrativ ledelse å skape et best mulig system, der den politiske ledelse legger grunnlaget for det samfunnet man ønsker å skape og der den administrative ledelse skaper et mest mulig effektivt og brukervennlig system. Målet må være å skape et best mulig tilbud for folket. Det er det samiske samfunnet utenfor Sametingsbygget som skal nyte godt av dagens omstillings- og effektiviseringsarbeid og ikke slik gallupen i dette tilfellet leder folket til å tro.
En demokratisk samfunnsutvikling kommer ikke av seg selv. Det koster penger og det krever en stadig kritisk vurdering av egen virksomhet.
Árja, Nordkalottfolket, Samer bosatt i sør, Åarjel-saemiej gïelh og Det Norske Arbeiderparti som danner dagens flertallskoalisjon på Sametinget har som mål å skape et åpent og tjenelig Sameting for folket.
Det samiske samfunnet skal hele tiden ha en positiv utvikling, dog med vår ansvarlige økonomistyring som utgangspunkt. Vi vil fortsatt arbeide for folket slik at det blir en rettferdig fordeling av godene og at det samiske folket i fremtiden vil bli stolt av sitt Sameting.
Det faktiske bildet er annerledes. Med en så vidt sterk økning i budsjettet, må man selvsagt vurdere de ulike feltene i totalbudsjettet prosentvis opp mot hverandre for å få et noenlunde riktig bilde av utviklingen. Med en slik måling vil man se at den prosentvise andelen av budsjettet til administrasjon og politisk virksomhet, faktisk har hatt en nedgang på 5 prosent. De tre siste årene har bruken på politisk nivå falt fra 7,5 prosent til 6,3 prosent.
For meg fortoner det seg derfor noe eiendommelig at media da foretar en gallup blant folk der det ledende spørsmålet er ” hva folk synes om at Sametinget bruker stadig mer på politikere og administrasjon og mindre til folk”. Med et slikt utgangspunkt, der den utspurte får en premiss som er direkte gal og samtidig skal ta stilling til et viktig spørsmål på dette feilaktige grunnlag, kan man ikke vente seg annet enn at svaret gir et feil bilde av situasjonen – altså at Sametinget bruker stadig mer på politikere og administrasjon og mindre til folk. Det riktige er at Sametinget bruker prosentvis mindre til politikere og administrasjon. Dette viser at Sametinget styres på en ansvarlig og redelig måte og at våre løfter om kursendring og opprydding er kommet godt i gang og vi kan vise til at dokumenterte tall signaliserer at dagens Sameting har en god og ansvarlig økonomistyring. Vi har videre god tro på at vi lykkes i ”oppryddingen” av tidligere tiders feilslått økonomistyring.
Det faktiske bildet er at den totale andel av budsjettet til administrasjon og politisk virksomhet har sunket fra omkring 35 prosent til nær 30 prosent. Da blir premissen om stadig mer penger til administrasjon og politisk nivå direkte gal, og galluptallenes troverdighet må vurderes deretter. Det er videre uforståelig og merkelig at spørsmålsstiller i denne undersøkelsen tar utgangspunkt i en ”udokumentert påstand” og ikke i fakta/realiteter. Folk vil selvsagt svare på spørsmålet med utgangspunkt i at Sametinget bruker mer og mer penger til politikere og administrasjonen som jo ikke er tilfellet.
Sametinget vil være i stadig utvikling i årene framover med stadig nye ansvarsområder og stadig nye oppgaver. Derfor er det en utfordring for politikerne og administrativ ledelse å skape et best mulig system, der den politiske ledelse legger grunnlaget for det samfunnet man ønsker å skape og der den administrative ledelse skaper et mest mulig effektivt og brukervennlig system. Målet må være å skape et best mulig tilbud for folket. Det er det samiske samfunnet utenfor Sametingsbygget som skal nyte godt av dagens omstillings- og effektiviseringsarbeid og ikke slik gallupen i dette tilfellet leder folket til å tro.
En demokratisk samfunnsutvikling kommer ikke av seg selv. Det koster penger og det krever en stadig kritisk vurdering av egen virksomhet.
Árja, Nordkalottfolket, Samer bosatt i sør, Åarjel-saemiej gïelh og Det Norske Arbeiderparti som danner dagens flertallskoalisjon på Sametinget har som mål å skape et åpent og tjenelig Sameting for folket.
Det samiske samfunnet skal hele tiden ha en positiv utvikling, dog med vår ansvarlige økonomistyring som utgangspunkt. Vi vil fortsatt arbeide for folket slik at det blir en rettferdig fordeling av godene og at det samiske folket i fremtiden vil bli stolt av sitt Sameting.
Skriv ut
Tips en venn