KVINNERS STEMMERETT; 100 ÅRS MARKERING
Fredag 30. april er det 100 år siden Stortinget vedtok allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg.
2010-04-30 Webmaster-I
I dag får norske borgere stemmerett det året de fyller 18 år, og ingen grupper av befolkningen blir nektet å stemme. Slik har det ikke alltid vært.
I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. For kvinnene tok kampen litt lenger tid. Kvinner med en viss skattbar inntekt, eller som var gift med menn med en slik inntekt, fikk stemmerett i 1907.
I februar 1907, oppfordret grunnleggeren til Norske Kvinners sanitetsforening, Fredrikke Qvam, alle kvinner til å arbeide for stemmeretten. Det var ventet at saken skulle behandles i Stortinget om ikke lenge. Hun understreket at arbeidet kunne gjøres på mange måter som ikke kostet mye verken i tid eller penger.
Arbeiderpartiet hadde alminnelig stemmerett som en av sin viktigste saker, men fram til 1898 var de fleste av deres velgergrupper utelukket fra å stemme. Arbeiderpartiet stilte lister til valg i mange år før de omsider fikk representanter valgt inn på Stortinget. De første fire representantene fra Arbeiderpartiet ble valgt inn i 1903.
Kommunevalget høsten 1907 var ventet å bli en prøvestein for den kommunale kvinnestemmeretten og derved også viktig for ytterligere utvidelser i den retningen. Det knyttet seg derfor stor spenning til resultatet.
Alminnelig kommunal stemmerett for kvinner ble gjennomført i 1910. Høyre stemte mot denne reformen. Høyres begrunnelse dreide seg blant annet om økonomi. Partiet mente at fordi mindretallet (de rikeste) var de som betalte mest skatt, var det ikke riktig at flertallet skulle kunne bestemme størrelsen på skattene. Det var også mange som mente at arbeidere og kvinner ikke var kunnskapsrike nok til å delta i valg; de ville følge følelser og instinkter istedenfor forstand.
I 1913 fikk alle kvinner over 25 år stemmerett. I europeisk sammenheng ga Norge arbeidere og kvinner stemmerett relativt tidlig. I Liechtenstein måtte kvinner vente helt til 1984 før de fikk de samme rettighetene!
I dag er Arbeiderpartiet det eneste partiet som har like mange kvinner som menn på Stortinget, 32 kvinner og 32 menn. Dette er første gang i historien. Færrest kvinner har FrPs stortingsgruppe, med 31 menn og 10 kvinner. For første gang i historien er det også et flertall av kvinnelige fylkesledere i Arbeiderpartiet, 10 kvinner og 9 menn. FrP har 18 menn og en kvinne blant sine fylkesledere.
Arbeiderpartiet har dermed langt på vei innfridd sin visjon om å være Norges mest likestilte parti! Jeg er stolt over å tilhøre et parti som i over hundre år har jobbet for at ALLE norske borgere skal ha de samme rettigheter!
Lykke til med feiring av både 30. april og 1. mai!
Siv Sara
Medlem av styringsgruppen i kvinnenettverket i Arbeiderpartiet
I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. For kvinnene tok kampen litt lenger tid. Kvinner med en viss skattbar inntekt, eller som var gift med menn med en slik inntekt, fikk stemmerett i 1907.
I februar 1907, oppfordret grunnleggeren til Norske Kvinners sanitetsforening, Fredrikke Qvam, alle kvinner til å arbeide for stemmeretten. Det var ventet at saken skulle behandles i Stortinget om ikke lenge. Hun understreket at arbeidet kunne gjøres på mange måter som ikke kostet mye verken i tid eller penger.
Arbeiderpartiet hadde alminnelig stemmerett som en av sin viktigste saker, men fram til 1898 var de fleste av deres velgergrupper utelukket fra å stemme. Arbeiderpartiet stilte lister til valg i mange år før de omsider fikk representanter valgt inn på Stortinget. De første fire representantene fra Arbeiderpartiet ble valgt inn i 1903.
Kommunevalget høsten 1907 var ventet å bli en prøvestein for den kommunale kvinnestemmeretten og derved også viktig for ytterligere utvidelser i den retningen. Det knyttet seg derfor stor spenning til resultatet.
Alminnelig kommunal stemmerett for kvinner ble gjennomført i 1910. Høyre stemte mot denne reformen. Høyres begrunnelse dreide seg blant annet om økonomi. Partiet mente at fordi mindretallet (de rikeste) var de som betalte mest skatt, var det ikke riktig at flertallet skulle kunne bestemme størrelsen på skattene. Det var også mange som mente at arbeidere og kvinner ikke var kunnskapsrike nok til å delta i valg; de ville følge følelser og instinkter istedenfor forstand.
I 1913 fikk alle kvinner over 25 år stemmerett. I europeisk sammenheng ga Norge arbeidere og kvinner stemmerett relativt tidlig. I Liechtenstein måtte kvinner vente helt til 1984 før de fikk de samme rettighetene!
I dag er Arbeiderpartiet det eneste partiet som har like mange kvinner som menn på Stortinget, 32 kvinner og 32 menn. Dette er første gang i historien. Færrest kvinner har FrPs stortingsgruppe, med 31 menn og 10 kvinner. For første gang i historien er det også et flertall av kvinnelige fylkesledere i Arbeiderpartiet, 10 kvinner og 9 menn. FrP har 18 menn og en kvinne blant sine fylkesledere.
Arbeiderpartiet har dermed langt på vei innfridd sin visjon om å være Norges mest likestilte parti! Jeg er stolt over å tilhøre et parti som i over hundre år har jobbet for at ALLE norske borgere skal ha de samme rettigheter!
Lykke til med feiring av både 30. april og 1. mai!
Siv Sara
Medlem av styringsgruppen i kvinnenettverket i Arbeiderpartiet
Skriv ut
Tips en venn