La oss bruke vår egen utmark
Vi har med Varangerhalvøya nasjonalpark tatt stort nok ansvar for kommende slekter i bevaring av naturen. Nå foreslår Fylkesmannen i Finnmark å verne også Kibymyra, som naturreservat. Akkurat som ikke vi i Nord-Varanger har nok av vernede områder, sier Ragnhild Mellby Aslaksen i sitt leserinnlegg
2010-06-21 Webmaster-I
Håper at den midlertidige stoppen i miljødepartementets verneplaner for myr- og våtmarksområder i Finnmark er ett signal om å ta lokalbefolkningens interesser på alvor. Og at man ønsker å lytte til folket.
Vi har registrert at det er sterke meninger i lokalbefolkninga om bruken av utmarka. Nylig vedtok også Sametinget at man ikke skal verne flere områder enn det som allerede er verna.
Fylkesmannen i Finnmark foreslår å verne 23 myr- og våtmarksområder i fylket hvor Kibymyra er en av dem, som naturreservat i fylket. Dette er den strengeste formen for områdevern etter Naturmangfoldloven. Akkurat som ikke vi i Nord-Varanger har nok av vernede områder. Omtrent hele Varangerhalvøya er jo allerede en nasjonalpark.
Vi har gjennom lokal bruk vært med på å bevare mangfoldet. Har Miljødepartementet og andre statlige myndigheter så liten tiltro til oss som bor her at de ikke tror vi kan ta vare på våre nærområder. Nettopp vår høsting og bruk gjennom alle år viser jo nettopp at områder er inntakt med både sjeldne planter og yrende fugleliv.
Vi har med Varangerhalvøya nasjonalpark tatt stort nok ansvar for kommende slekter i bevaring av naturen. Enda flere naturreservat vil legge ytterligere begrensninger for lokalbefolkningens bruk av sine nærområder til høsting av utmarksressursene. Å leie en tråsykkel i ett naturreservat blir ulovlig etter ”Forskrift om fredning av Kibymyra naturreservat” § 5 punkt 3 for å nevne noe.
Med Finnmarksloven skulle vi i Finnmark bli herrer i eget hus. Lokalbefolkningen rundt om i bygd og by skulle blant annet ved hjelp av Finnmarkskommisjon få stadfestet sine rettigheter etter alders tids bruk og sedvane. Snakk om at Staten gir med den ene hånda og tar med den andre. Først skal vi få lov til å bestemme, trodde vi, men før vi kommer så langt at våre bruksrettigheter er stadfestet og så skal ”alt” gjøres om til naturreservat. Vi har nok vernede områder i Finnmark.
Vi har registrert at det er sterke meninger i lokalbefolkninga om bruken av utmarka. Nylig vedtok også Sametinget at man ikke skal verne flere områder enn det som allerede er verna.
Fylkesmannen i Finnmark foreslår å verne 23 myr- og våtmarksområder i fylket hvor Kibymyra er en av dem, som naturreservat i fylket. Dette er den strengeste formen for områdevern etter Naturmangfoldloven. Akkurat som ikke vi i Nord-Varanger har nok av vernede områder. Omtrent hele Varangerhalvøya er jo allerede en nasjonalpark.
Vi har gjennom lokal bruk vært med på å bevare mangfoldet. Har Miljødepartementet og andre statlige myndigheter så liten tiltro til oss som bor her at de ikke tror vi kan ta vare på våre nærområder. Nettopp vår høsting og bruk gjennom alle år viser jo nettopp at områder er inntakt med både sjeldne planter og yrende fugleliv.
Vi har med Varangerhalvøya nasjonalpark tatt stort nok ansvar for kommende slekter i bevaring av naturen. Enda flere naturreservat vil legge ytterligere begrensninger for lokalbefolkningens bruk av sine nærområder til høsting av utmarksressursene. Å leie en tråsykkel i ett naturreservat blir ulovlig etter ”Forskrift om fredning av Kibymyra naturreservat” § 5 punkt 3 for å nevne noe.
Med Finnmarksloven skulle vi i Finnmark bli herrer i eget hus. Lokalbefolkningen rundt om i bygd og by skulle blant annet ved hjelp av Finnmarkskommisjon få stadfestet sine rettigheter etter alders tids bruk og sedvane. Snakk om at Staten gir med den ene hånda og tar med den andre. Først skal vi få lov til å bestemme, trodde vi, men før vi kommer så langt at våre bruksrettigheter er stadfestet og så skal ”alt” gjøres om til naturreservat. Vi har nok vernede områder i Finnmark.
Čálit
Cavgil ustibii