Nasjonalparksentre i samiske områder

Nasjonalparksentre i samiske områder

Sametinget har deltatt i forarbeidet med opprettelsen av nasjonalparker i samiske områder. Vern av samiske områder kan medvirke til å beskytte de materielle forutsetningene for opprettholdelse, utvikling og videreføring av samisk kultur.

Det unike med nasjonalparksentrene i samiske områder er lokalbefolkningens bruk av området i uminnelige tider. Ved opprettelse av disse naturparksentrene bør en vektlegge lokalisering til eksisterende områder hvor infrastrukturen allerede finnes. Nasjonalparksentrene kan med fordel lokaliseres til eksisterende kulturanlegg i området. En slik samlokalisering vil være gunstig fra både økonomisk og et faglig perspektiv, og det vil øke besøkendes mulighet for å få en større innsikt i områdets natur og kulturhistorie
Slike nasjonalparksentre må inneha en solid kulturhistorisk samisk kompetanse. På denne måten vil sentrene kunne synliggjøre den samiske tilstedeværelsen og bruken av områdene.

Dette må også sees i forhold til Regjeringens nordområde politikk og strategier i form av forvaltning av miljøet og naturressursene i nordområdene.

Sametinget må medvirke til at tidligere og nye nasjonalparksentre i samiske områder, får en tilfredsstillende økonomi til sin virksomhet.

I en tid der vi opplever at forurensning, klimaendringer og ødelegging av økosystemer, er det en god grunn til å gjøre den tradisjonelle samiske naturforståelsen mer kjent for allmennheten.

Varangerhalvøya nasjonalpark ble opprettet i 2007, og allerede mens saken var ute til høring ble det fremlagt et forslag om å få etablert et nasjonalparksenter for hele Varangerhalvøya. Det vil være naturlig å etablere et slikt senter i innfallsporten til Varangerhalvøya nasjonalpark.

En lokalisering av et nasjonalparksenter må sikre et samisk perspektiv i forvaltningen av Varangerhalvøya nasjonalpark. Kunnskapen om lokale kulturhistoriske interesser, økologi og tradisjonell naturbruk må videreføres.

Varangerhalvøya framviser et fantastisk naturlandskap, med et særpreg av plante- og dyreliv. Samtidig som halvøya representerer en barsk og hardfør natur og delvis tilhører den arktiske klimasonen, er naturen her meget sårbar og kan lett endres og ødelegges av tankeløs menneskelig aktivitet. Man skal imidlertid også være klar over at Varangerhalvøya ikke kun er urørt natur. Der er klare spor av aktiv bruk av halvøya fra lang tid tilbake. Varangerhalvøya er, i motsetning hva man synes å tro meget rik på kulturspor. Varangerhalvøya har helt frem til i dag vært et sentralt ressursområde både for Varangers sjøsamer og reindriftssamer. Bruken av området har med andre ord kontinuitet fram til nyere tid, og den samiske befolkningen i Indre Varanger har ennå høy kompetanse på tradisjonell bruk av området.