Vibeke Larsen, sametingsråd
Et nærere sameting
Sametingsrådet ønsker å gi alle gruppene i Sametinget muligheter til bedre dialog med det samiske samfunnet, samtidig som vi opprettholder det ekstra tilskuddet som skal gi Sametingets opposisjonsgrupper bedre arbeidsvilkår enn posisjonsgruppene
2009-11-16 Webmaster-I
Et nærere sameting
NSR’s parlamentariske leder, Aili Keskitalo, definerer sametingsrådets forslag om å øke det økonomiske handlingsrommet for de politiske gruppene i Sametinget som tøvete.
I denne saken er det verdt å merke seg at NSR, i 2008, bevilget seg selv og Samefolkets parti en økning på 750.000,-, under begrunnelsen av nødvendigheten av større samisk demokratiutvikling.
Sametingsrådet foreslår i budsjettet 2010 en økning på 1,3 mill til fordeling til alle gruppene i Sametinget. På bakgrunn av det som skjedde i 2008 er betimelig å spørre NSR, om ressurser til samisk demokratiutvikling kun er viktig dersom man kan ekskludere enkelte grupper og samtidig sikrer seg selv økt tilskudd?
Jeg konstanter at NSR igjen vingler i sine standpunkt, og føler det er på sin plass å minne Aili Keskitalo om debatten rundt innføringen av ny valgordning. Her utrykte en samlet plan-og finanskomitè bekymring for at de politiske gruppene manglet gode nok økonomiske rammer for å kunne ha forsvarlig god dialog med velgerne i valgkretsene. Og spesielt synlig ville dette bli etter innføring av den nye valgordningen, der valgkretsene i de fleste tilfellene ble mangedoblet i både geografisk størrelse og velgertall.
I tillegg hadde undertegnede, i mars 08, møte med NSR’s daværende leder, Silje Muotka, der NSRs hovedbudskap var at man hadde behov for økning i de økonomiske rammene dersom man skulle få til den ønskede progresjon i vår felles samiske demokratiutvikling. I mai 09 møtte jeg de parlamentariske ledere i både Ap og NSR, der Aili Keskitalo fremla budskapet om at sametingsgruppenes små økonomiske ressurser fører til at all politikkutvikling foregår i sametingsbygningen i Karasjok, og ikke i det samiske samfunnet som ønskelig. Og en av bekymringene var at en fortsettelse av dette ville være med på å øke avstanden mellom Sametinget og velgerne.
Sametingsrådet er helt enig med NSR i argumentasjonen om at man har behov for å ha god kontakt og dialog med det samiske samfunnet for å kunne fremme saker på Sametinget som berører folket, og på den måten sikre legitimiteten til Sametinget som organ.
Flertallets politiske plattform forteller at vi skal jobbe for et åpnere Sameting, der dialog og kontakt med hele det samiske samfunnet er et viktig element. Sametingsrådets forslag til budsjett foretar noen viktige grep i den retningen. Vi markerer i budsjettet for 2010 at antall seminarer utenfor sametingsbygningen i Karasjok økes. Og sametingsrådet skal gjennom folkemøter ikke bare møte det samiske samfunnet, men også innhente førstehåndsinformasjon og innspill samt drøfte viktige problemstillinger. Dette gjøres fordi vi vet det kommer flere saker som det samiske samfunnet må involveres sterkt i, slik som samiske rettigheter sør om Finnmark, sjøsamiske rettigheter, motorferdsellov, verneplanprosesser, utbygging av grønn energi osv.
I tillegg til de aktivitetene som sametingsrådet forplikter seg til, gir vi alle de politiske gruppene i Sametinget større økonomisk mulighet til å opprettholde og utvikle sin egen kontakt og dialog med det samiske samfunnet. Slik gir vi gruppene økonomiske muligheter for at de kan utvikle seg til å bli det samiske talerøret for folket, slik gruppene selv, inkludert NSR, har ytret ønske om i flere år.
Sametingsrådet ønsker å gi alle gruppene i Sametinget muligheter til bedre dialog med det samiske samfunnet, samtidig som vi opprettholder det ekstra tilskuddet som skal gi Sametingets opposisjonsgrupper bedre arbeidsvilkår enn posisjonsgruppene, der i blant NSR.
Vibeke Larsen
sametingsråd
NSR’s parlamentariske leder, Aili Keskitalo, definerer sametingsrådets forslag om å øke det økonomiske handlingsrommet for de politiske gruppene i Sametinget som tøvete.
I denne saken er det verdt å merke seg at NSR, i 2008, bevilget seg selv og Samefolkets parti en økning på 750.000,-, under begrunnelsen av nødvendigheten av større samisk demokratiutvikling.
Sametingsrådet foreslår i budsjettet 2010 en økning på 1,3 mill til fordeling til alle gruppene i Sametinget. På bakgrunn av det som skjedde i 2008 er betimelig å spørre NSR, om ressurser til samisk demokratiutvikling kun er viktig dersom man kan ekskludere enkelte grupper og samtidig sikrer seg selv økt tilskudd?
Jeg konstanter at NSR igjen vingler i sine standpunkt, og føler det er på sin plass å minne Aili Keskitalo om debatten rundt innføringen av ny valgordning. Her utrykte en samlet plan-og finanskomitè bekymring for at de politiske gruppene manglet gode nok økonomiske rammer for å kunne ha forsvarlig god dialog med velgerne i valgkretsene. Og spesielt synlig ville dette bli etter innføring av den nye valgordningen, der valgkretsene i de fleste tilfellene ble mangedoblet i både geografisk størrelse og velgertall.
I tillegg hadde undertegnede, i mars 08, møte med NSR’s daværende leder, Silje Muotka, der NSRs hovedbudskap var at man hadde behov for økning i de økonomiske rammene dersom man skulle få til den ønskede progresjon i vår felles samiske demokratiutvikling. I mai 09 møtte jeg de parlamentariske ledere i både Ap og NSR, der Aili Keskitalo fremla budskapet om at sametingsgruppenes små økonomiske ressurser fører til at all politikkutvikling foregår i sametingsbygningen i Karasjok, og ikke i det samiske samfunnet som ønskelig. Og en av bekymringene var at en fortsettelse av dette ville være med på å øke avstanden mellom Sametinget og velgerne.
Sametingsrådet er helt enig med NSR i argumentasjonen om at man har behov for å ha god kontakt og dialog med det samiske samfunnet for å kunne fremme saker på Sametinget som berører folket, og på den måten sikre legitimiteten til Sametinget som organ.
Flertallets politiske plattform forteller at vi skal jobbe for et åpnere Sameting, der dialog og kontakt med hele det samiske samfunnet er et viktig element. Sametingsrådets forslag til budsjett foretar noen viktige grep i den retningen. Vi markerer i budsjettet for 2010 at antall seminarer utenfor sametingsbygningen i Karasjok økes. Og sametingsrådet skal gjennom folkemøter ikke bare møte det samiske samfunnet, men også innhente førstehåndsinformasjon og innspill samt drøfte viktige problemstillinger. Dette gjøres fordi vi vet det kommer flere saker som det samiske samfunnet må involveres sterkt i, slik som samiske rettigheter sør om Finnmark, sjøsamiske rettigheter, motorferdsellov, verneplanprosesser, utbygging av grønn energi osv.
I tillegg til de aktivitetene som sametingsrådet forplikter seg til, gir vi alle de politiske gruppene i Sametinget større økonomisk mulighet til å opprettholde og utvikle sin egen kontakt og dialog med det samiske samfunnet. Slik gir vi gruppene økonomiske muligheter for at de kan utvikle seg til å bli det samiske talerøret for folket, slik gruppene selv, inkludert NSR, har ytret ønske om i flere år.
Sametingsrådet ønsker å gi alle gruppene i Sametinget muligheter til bedre dialog med det samiske samfunnet, samtidig som vi opprettholder det ekstra tilskuddet som skal gi Sametingets opposisjonsgrupper bedre arbeidsvilkår enn posisjonsgruppene, der i blant NSR.
Vibeke Larsen
sametingsråd
Čálit
Cavgil ustibii