Prosjekt barmarkskjøring i Finnmark

Regulering av barmarkskjøring i utmark, særregler i Finnmark? v/statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet • Det er registret konkrete effekter av motorferdsel på plantearter, vegetasjon, fysisk miljø og økologi. • Kjøre skader kan gi direkte skader. Vegetasjonstypenes art har innvirkning på skadevirkningen. • Visuelle virkninger på den som ferdes i naturen. Vedvarende kjøring forverrer vegetasjonsskadene. • Utvikling av registrerte ATV i landet 2001 3 500, i 2008 26 000 kjøretøyer. • 770 km med barmarksløyper fordelt på 50 løyper i finnmark, i tillegg dispensasjonsspor og ulovlige kjørespor. • Mulige tiltak for begrensinger i kjøreskader – endring i regelverk, praksis, kanalisering, restaurering. • Vi vil være gode forvaltere av naturen. • Organisering og framdrift – ansette prosjektleder, etablere prosjektgruppe, åpen prosess, rapport ved årsskiftet 2010 – 2011. • Målsetting Ingen barmarkskjøring som skader naturen i Finnmark.

Barmarkskjøring sett i et samisk perspektiv v/sametingsråd Marianne Balto • Avgjørende at det er en god prosess i lovformuleringsarbeidet. • Tradisjonell høsting har ikke samme betydning som før. Bruk av naturen er en del av livskvaliteten. • Lovutformerne har et annet utgangspunkt enn de som bor i området. • Mål å skape forståelse for samenes bruk av utmarksområdene, vi skal ha mulighet til bruk av naturen, forankret i lokal tradisjon. • Mer fokus på hvor og når kjøretøyene blir brukt, ikke nødvendigvis hvor mange kjøretøy som finnes. • Kjøring kan svekke samisk natur og grunnlag. • Lokalbefolkning må kunne prioriteres fremfor andre brukere. • Det å komme seg ut på vidda er en viktig samisk verdi. Også samer tar del i den utvikling som skjer i samfunnet. • Samisk naturbruk er noe annet enn friluftsliv og rekreasjon. Trenger mer kunnskap om hvordan motorferdsellov vil påvirke lokal bruk. • Mer lokal forvaltning av motorferdselen, hvordan påvirker ferdselen naturen. • Hvordan definere bruk. Behov å skille friluft, næring og høstingsbruk. • Siktemål å få en bedre prosess sammen med direktoratet, fylket og sametinget. • Trenger lovverk basert på å styrke bosettingsgrunnlaget. • Det må også settes fokus på reineiernes kjøring i vinterbeiteområder på barmark. • Motorferdsellov må ta hensyn til næringenes interesser.

Barmarkskjøring sett i et samfunnperspektiv v/fylkesråd Ann-Solveig Sørensen • viktig å bevare mangfoldet, motorferdselloven setter sterke følelser i Finnmarks befolkningen. Ulik dispensasjonspraksis i kommunene. • Fri næringskjøring så lenge dette ikke skader naturen. • De ulike aktører må enes om hva som er grunnlag for dispensasjoner, mer sammenkjøring i praktiseringen av forskriftene. • Den uvettige og ulovlige kjøringen skaper debatt. Forventer at departementet lager et lovverk som har legitimitet i befolkningen. En prosess som er til gavn for innbyggerne i Finnmark.

 Prosjekt barmarkskjøring i Finnmark- målsettinger og muligheter v/Kirsten Thyrum, Direktoratet for naturforvatning • Direktoratets mål bevaring av biologisk mangfold. • Direktoratets oppdrag framover er å redusere omfanget av motorferdsel i utmark. Bistå med fakta og kunnskap på feltet, ideer og innspill til løsninger. • Barmarkskjøring er nyttig og helt nyttig knyttet til mange formål – politiet, ambulanse, redning – jordbruk, skogbruk, reindrift – forsvar, post, tele, off veg og anlegg, utmarksnæring. • Egne regler for Finnmark i 1989- barmarksløyper og i tillegg kommer utstrakt bruk av dispensasjoner. Bare Finnmark har mulighet til å etablere egne barmarksløyper. • Dispensasjonspraksis er ulik fra kommune til kommune. Prosjekt skal skape forståelse for utfordringen knyttet til barmarkskjøring • utvikle og gjennomføre tiltak som reduserer omfanget av skadelig barmarkskjøring • Sikre en god prosess med bredest mulig medvirkning. • Ønsker innpill til organisering, hvem bør involveres, hvordan sikre involvering. • Bedre beslutningsgrunnlag – hvilke naturtyper er sårbare i forhold til barmarkskjøring- hvem er brukerne, til hvilke formål/tider kjøres det på barmark, • hvilke formål har nytteverdi som gjør at kjøring kan aksepteres, • hvorfor har regelverket liten legitimitet i deler av Finnmark. • Naturmangfoldloven av 1.juli 2009 – føre var prinsippet – økosystemtilnærming og samlet belastning, • kostnadene ved miljøforringelse skal bærers av tiltakshaver- miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, ulike måter å løse oppdraget på. • Arbeidet videre – konkretisere organisering av prosjektet, fortsettelse av kunnskapsinnhenting, utarbeiding av forslag til tiltak.

Barmarkskjøring og kulturminner v/Keneth Webb Vollan Finnmark fylkeskommune • kulturminne – gamle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Automatisk freda kulturminner, samiske kulturminner som er eldre enn 100 år. Sikringssone på 5 m rundt kulturminnet. • Hva skjer med kulturminnene? – begrenset kunnskap om kulturminner og barmarkskjøring. • Ønsker å bli mer delaktig i forvaltningen. 35 av 68 undersøkte kulturminner var skadet. • Spesielt utsatte kulturminner – boplasser, fangsanlegg, skyteskjul, urgravsfelt. • Oversikt kulturminner – NordAtlas.no – kulturminnesok.no – askeladden.ra.no • Dårlig med oversikt over kulturminnebestanden i utmarksområder. • Kulturminner er av nasjonal interesse – opplevelsesverdi, kunnskapsverdi, åndelig verdi, gir kommunen, regionen og lokalsamfunnet særpreg.

Barmarkskjøring – rammer, virkelighet og miljøvernkonsekvenser v/Ørjan Werner Jenssen, Fylkesmannen i Finnmark • rammer – hvor kjøres det? – på ”veg”, på barmarksløyper vedtatt av Fylkesmannen, på dispensasjonstraseer/kjørespor etter dispensasjon fra kommunene, fritt i terrenget med direkte hjemmel i lov/forskrift. Uklar/liberal vegdefinisjon – åpne løyper generer ulovlig til kjøring i form av avstikkere • det gis nesten ikke avslag, i hvert fall ikke til innenbygdsboende. • Reindrifta kjører mest. Høyt reintall generer mer kjøring. • Sauenæringen • enkeltpersoner kjører mye og ut over regelverkets grenser • elgjakta er i grenseland dispensasjon/direkte hjemmel, er hovedårsak til nye kjørespor de siste årene. Skyldes flytting i jaktområdet, jakt fra 4 hjuling forekommer. • 4-hjulingen tar over – på 60-70 tallet traktorer, 80-90 tallet terrengbiler, fra slutten av 90 tallet ATV tar over. • ATV gir mer kjøring, lettere -setter mindre spor, kommer rask fram, bekvem og rimelig • Fylkesmannen er klageinstans, skal veilede og rettlede kommunene, klage fra Naturvernforundet ga 90 % medhold • Fylkesmannen er uten sanksjonsmidler når loven bevisst ikke følges. • Hva kan gjøres – fysiske tiltak i vifte-område. Kjøreteknikk. • Fase ut tyngre kjøretøy i flest mulig løyper • Noen flere barmarksløyper mot redusert dispensasjonsbruk. • motorferdselplan, klarere regelverk. • Grensedragning i forhold til kulturbetinget høsting.

Forvaltning av barmarkskjøring i praksis v/John H. Haukland, Altakommune – Lovens formål regulerer motorferdsel med sikte på å verne naturmiljøet og fremme trivsel. – Det lokale skjønn formes av mange forhold – Objektive – lovens bakgrunn og formål, forskrifter og bestemmelser, rundskriv, veileder, lokale retningslinjer, klagebehandlinger, naturmangfoldloven. – Subjektive – holdninger til natur, holdning til motorferdsel, lovverk, kunnskap, opplevelser, politiske oppfatninger, andre kommuners praksis. Skjønn skal være innenfor lovens rammer. – Hvem lager alle sporene – kjøring med hjemmel i lov. Kjøring med dispensasjon. Ulovlig kjøring. – Retningslinjer for dispensasjon på barmark – det skal føres en restriktiv politikk for barmarkskjøring, bør bare innvilges etter eksisterende kjørespor, henvis til vei eller barmarksløype. – Transport til næringsfiske kan gis. Dokumenteres med næringsoppgave. – Dispensasjonssøknader 9 innvilget i Alta i 2009. – Lokalt skjønn for mange kommuner handler ofte om hvor langt man kan gå utover lovens ramme. – På godt etablerte barmarkstraseer kan kommunen gi tillatelse til frakt av materiell og utstyr. – Utfordringen for Alta kommune er transport i forbindelse med turist- og reiselivssatsning, næringsmessig høsting av naturgoder, drift av utleiehytter, scootersafari, – Alta kommune med sin forvaltning bidrar i liten grad til motorferdsel på barmark – Hele Altasamfunnet har vært involvert i utarbeidelsen er arealplaner – Beholde nærområdene rundt Alta fri for motoriserte kjøretøyer i utmarka – Ungene ut på tur for å lære mer om naturen

Tana kommune v/ordfører Frank M Ingilæ – 500 barmarksdispensasjoner i året. Hovedsakelig til jakt, fiske og bærsanking, mange dispensasjonstraseer er tradisjonelle ferdselsårer for utmarkshøsting. – Ingen oversikt over trafikk i åpne løyper. Traseer går fra bygder til tradisjonelle høstingsområder, svært gammel og lang tradisjon med å høste av naturen, – Store utmarksressurser i forhold til befolkningen. Bidrar til bolyst og er viktig for trivselen – Kommunens praksis er i tråd med befolkningens ønsker. – Tiltak for å redusere skadene, FeFo må gi mulighet for lett vedlikehold av traseer for å forebygge erosjon, kommunestyret har vedtatt få helt åpne barmarkstraseer, noen traseer forbeholdes lokalbefolkningen, stenge løyper når det er svært bløtt i terrenget, gi mulighet for å innføre sakbehandlingsgebyr.

Kautokeino kommune v/ordfører Klemet Erland Hætta • Hvem bør egentlig bruke naturen? • Naturen er spiskammer, rekreasjon kan foregå andre steder. • Notfiske viktig som matuak. Over 10 000 fiskevann. Siken den beste fisken, tåler lagring. 40 ulike måter å tilbede siken på. • Multer og bær er også viktig. Plukkes opptil 100 kg pr person, utgjør en betydelig inntektskilde. • Ikke for fornøyelsens skyld at vi bruker naturen. • Høy arbeidsledighet, og må finne andre måter å livnære seg på. Gjennomsnittsinntekten er den laveste i landet, dette gjør at vi er mer avhengig av naturen. • Motorferdselsforbud i utmarka i den beste fiskeperioden om våren. • Motorferdsellov et stort hinder for den tradisjonelle samiske levemåte i Kautokeino. • Flere lover og forskrifter medførte færre jordgammer, flere båt- og notplasser, mer avhengig av motorisert transport. • Forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i 2001. 3 forskjellige forvaltningsplaner: sommer, vinter og elgjakt. Fylkesmannen stoppet arbeidet, selv etter et godt samarbeid og veiledning i forbindelse med utarbeidelsen av planen. • Vår bruk er ikke rekreasjon, men nytte bruk av naturen.

Isak Mathis Hætta, utmarkstekniker Kautokeino kommune • Kommunen er suveren til å gjøre visse fortolkninger av regelverket. 12 åpne traktorveier, går til høstingsområder. Ikke åpnet til kjerneområdene. • Dispensasjonsveier, ikke åpne for alle, behov for tillatelse, 0,04 promille av totalarealet berøres av barmarksløyper. • Arbeider med utbedringsprosjekter, kartlegging av løyper, åpne/dispensasjonsløyper. Digitaliserer åpne barmarksløyper, kartlegger tilstander på løypene.

Finnmarkseiendommens rolle i forhold til barmarkskjøring v/Sverre Pavel • FeFo er ikke myndighet i forhold til motorferdsel i utmark. FeFos rolle begrenses av motorferdselsloven. • FeFo kan som grunneier begrense eller forby motorferdsel på FeFo grunn. • Nye barmarksløyper regnes som endret bruk av utmark, FeFo plikter å høre berørte rettighetshavere. Vurdere virkninger for samiske interesser, og vurdere ulike andre interesser. • Strategisk handlingsplan 2007 – 2010 sier bl.a. barmarkskjøring må reduseres til et minimum. • Kommunene oppfordres til å føre en restriktiv dispensasjonspraksis, ta stilling til etablering av nye motorferdselsløyper, • FeFo vil ikke bruke grunneierretter til å motsette seg kommunale dispensasjoner.

Friluftsliv i Finnmark, uten motor! Anne Greve, Forum for natur og friluftsliv • Forumet er et arbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjoner på fylkesnivå for å ivareta felles saker. • Friluftslivet er folkehelsesatsing, de som er aktive ute har påvisbar bedre helse enn de som vare er aktive • 25 % av befolkningen er inaktive, det enkle friluftsliv som lavterskel tilbud må fokuseres og ivaretas. Mål å fremme det enkle og naturvennlige friluftsliv. • Geonett over myrer, barmarksløyper kan være problematisk for gående. • Hvem betaler regningen for saksbehandling, tilrettelegging og reparasjon av barmarksløyper? • Nødvendig å hente nærbrakt mat. Det må ikke bli en rettighet at alle avkroker skal nås. • Løyper må styres unna naturstier. Friluftslivet trenger støyfrie områder og sammenhengende intakt natur. Nødvendig med arealplaner og temakart for umotorisert friluftsliv.

Barmarkskjøring en trussel for naturen i Finnmark v/Bjørn Harald Hansen, Naturvernforbundet i Finnmark – • Konvensjon om biologisk mangfold pålegger alle medlemslandene å jobbe for å ivareta mangfoldet i naturen • Utgiftene til kartlegging av barmarksskader må inn på statsbudsjettet • Forslag om totalforbud mot barmarkskjøring i vinterbeiteområder.

Bruk av motorkjøretøyer, samisk høstingstradisjoner -Sámi meahccastan ja bivdosearvi v/Anton Dahl • Foreningens mål er å sikre tradisjonell samisk utmarksutøvelse • Det påstås at barmarkskjøringen skader naturen i Finnmark • Det påstås også at barmarkskjøring medfører konflikt og at dette må opphøre • Hvorfor og hvor er det konflikt? • Hvorfor betviler man nytteverdien av utmarkshøsting • Området låst fra 3. mai til 30. juni • Betenkt over ytterligere innskrenkning i utmarksutøvelsen • Dagens praksis er god og bør videreføres, kommunen bør ha samme myndighet som nå

 Oppsummering • Enighet om at det er negative konsekvenser av utstrakt barmarkskjøring – ulikt syn på alvorlighetsgrad • Klar økning i kjøring de senere årene • Viktig med god lokal forankring – forståelse • Handler også om bruk av nærområder og høsting av ressurser – ivaretakelse av tradisjoner • Lokalbefolkningen – større rett til kjøring enn tilreisende? Hva med det juridiske • Adgang til naturressursene må ivaretas • Det må framskaffes bedre kunnskap om omfang og konsekvenser • Ulike grupper i befolkningen kan ha ulike behov – barn – ungdom kvinner funksjonshemmede • Likebehandling av alle • Helseaspekt – bevegelse og mosjon - også bolyst og livskvalitet