Innlegg av Mariann W. Magga, sametingsrepresentant AP
SJØLAKSEFISKET
Sjølaksefiskerne i Finnmark venter. De venter på regelverket som sier NÅR de kan starte med fisket, og med hvilke fangstredskaper, og HVOR lenge de får lov å fiske. Det samme skjedde i fjor. Fiskerne har drøyd med å betale avgiften, siden de ikke vet om det blir noe fiske.
2010-05-21 Webmaster-I
Sjølaksefisket representerer en viktig næring for samene. Næringen har for de fleste vært utøvd som en del av kombinasjonsnæring med reindrift, jordbruk eller andre næringer. Sjølaksefiskerne ivaretar og utvikler gamle tradisjoner og representerer også en viktig samisk språkarena. I Sør-Varanger er mange sjølaksefiskere samisktalende og sjølaksefisket er grunnlaget for den samiske kulturen.
Antall sjølaksefiskeplasser har hatt en dramatisk nedgang siden slutten av 90-tallet. En studie utført av Fylkesmannen viser at i 1994 var det totalt 1911 sjølaksefiskeplasser i Finnmark (både privat grunn/FeFo). I 2009 var det kun 962 plasser igjen. Fylkesmannen uttaler at dersom nedgangen fortsetter i samme tempo, vil det ikke være lakseplasser igjen i 2025, og dermed heller ikke sjølaksefiskere.
Denne utviklingen er svært bekymringsfull. For sjølaksefiskerne som har dette som en binæring til reindrift eller jordbruk, som i utgangspunktet er næringer med lavere inntjening enn gjennomsnittslønnen for en industriarbeider, betyr dette samlet sett lavere inntekt.
I St. Prp. 32 (2006 – 2007) sies det: ”Villaksen representerer også store nasjonale verdier, både som næringsgrunnlag i distriktene, som kilde til rekreasjon og naturopplevelse, som genetisk ressurs for oppdrettsnæringen og som et viktig element i kultur og historie. I samiske områder er den kulturelle og historiske betydningen av villaksen særlig fremtredende. Det trekkes frem at i Tana har laksen spesiell betydning for samisk kultur. Samtidig mener Regjeringen at ”De nye reguleringene i laksefisket vil bli utformet med stor grad av medvirking fra de ulike interessegruppene, i første rekke rettighetshavere i elv og i sjø, samiske interesser, fritidsfiskere og næringsvirksomhet som kan bli berørt gjennom ringvirkninger”.
Slik det fremkommer i dokumentet kan det se ut til at samiske rettighetshavere ikke har egne, hevdvunnede rettigheter, men fremstår som kun ”interesser”. Samiske næringsutøvere må tas spesielt hensyn til i reguleringsarbeidet.
Direktoratet for Naturforvaltning har i sitt høringsnotat av 17.3.2010 at
” Bestandsutviklingen de senere år, økt kunnskap om bestandene, ny vitenskapelig rådgiving og nye internasjonale føringer for forvaltningen av laksefisket gjør det imidlertid nødvendig å revidere forskriftene både i sjø og elv før sesongen 2010.”
Når DN mener at det nå skal innføres fisketider som i realiteten utraderer den siste resten av næringselement i sjølaksefisket – og dermed sjølaksefisket som en del av sjøsamisk materiell kultur, kan vi ikke godta dette.
Antall sjølaksefiskeplasser har hatt en dramatisk nedgang siden slutten av 90-tallet. En studie utført av Fylkesmannen viser at i 1994 var det totalt 1911 sjølaksefiskeplasser i Finnmark (både privat grunn/FeFo). I 2009 var det kun 962 plasser igjen. Fylkesmannen uttaler at dersom nedgangen fortsetter i samme tempo, vil det ikke være lakseplasser igjen i 2025, og dermed heller ikke sjølaksefiskere.
Denne utviklingen er svært bekymringsfull. For sjølaksefiskerne som har dette som en binæring til reindrift eller jordbruk, som i utgangspunktet er næringer med lavere inntjening enn gjennomsnittslønnen for en industriarbeider, betyr dette samlet sett lavere inntekt.
I St. Prp. 32 (2006 – 2007) sies det: ”Villaksen representerer også store nasjonale verdier, både som næringsgrunnlag i distriktene, som kilde til rekreasjon og naturopplevelse, som genetisk ressurs for oppdrettsnæringen og som et viktig element i kultur og historie. I samiske områder er den kulturelle og historiske betydningen av villaksen særlig fremtredende. Det trekkes frem at i Tana har laksen spesiell betydning for samisk kultur. Samtidig mener Regjeringen at ”De nye reguleringene i laksefisket vil bli utformet med stor grad av medvirking fra de ulike interessegruppene, i første rekke rettighetshavere i elv og i sjø, samiske interesser, fritidsfiskere og næringsvirksomhet som kan bli berørt gjennom ringvirkninger”.
Slik det fremkommer i dokumentet kan det se ut til at samiske rettighetshavere ikke har egne, hevdvunnede rettigheter, men fremstår som kun ”interesser”. Samiske næringsutøvere må tas spesielt hensyn til i reguleringsarbeidet.
Direktoratet for Naturforvaltning har i sitt høringsnotat av 17.3.2010 at
” Bestandsutviklingen de senere år, økt kunnskap om bestandene, ny vitenskapelig rådgiving og nye internasjonale føringer for forvaltningen av laksefisket gjør det imidlertid nødvendig å revidere forskriftene både i sjø og elv før sesongen 2010.”
Når DN mener at det nå skal innføres fisketider som i realiteten utraderer den siste resten av næringselement i sjølaksefisket – og dermed sjølaksefisket som en del av sjøsamisk materiell kultur, kan vi ikke godta dette.
Čálit
Cavgil ustibii