Omsorg, pleie og språk

Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet har valgt å fokusere på pleie og omsorg i tiden fremover.
Vi får pleie og omsorg for det som måtte feile oss.
Hva skjer hvis den som ikke vil leve lenger, ikke blir forstått, fordi ingen forstår morsmålet ditt, eller din kulturelle bakgrunn? Når ordene ikke kommer av seg selv lenger, og du bare har lyst til å dø. Selv om man snakker godt norsk, er det 1. språket ditt som kommer frem i krisesituasjoner.
Hva skjer hvis du blir utsatt for seksuelle overgrep og ikke klarer å forklare dette, fordi du ikke blir forstått? Det er en vanskelig sak å snakke om. Å finne de riktige ordene er vanskelig nok fra før, om du heller ikke får snakke morsmålet ditt, eller helsepersonellet ikke forstår din kulturelle bakgrunn. Det ordløse forblir ordløst, og du får ikke hjelp.
Vi vet at det er samer over hele landet. Vi vet også at samer over hele landet sjeldent snakker morsmålet sitt daglig.
Kommer man i krisesituasjoner eller blir demente, kommer språket ofte opp til overflaten igjen. Og hva skjer da hvis vi ikke blir forstått. Det som kan bli sett på som babbel fra den demente, kan være morsmålet som vil frem i lyset igjen.
Vi ønsker oss muligheter til å bli forstått hvor enn vi måtte befinne oss i landet. Det er en av de viktigste tingene vi kan gjøre for den samiske befolkningen når det gjelder pleie og omsorg, å bli forstått.
For å forklare en kulturforskjell: på norsk heter det at ”den som tier samtykker”. På samisk er det sånn at den som tier er uenig. Det er en stor forskjell som kan gi alvorlige konsekvenser hvis den du prater med ikke forstår din kulturbakgrunn.
Vi ønsker oss muligheten til å bli forstått på bakgrunn av vår kultur og vårt språk uansett hvor vi bor i landet.

Heidi Persdatter Greiner Haaker