Av Willy Ørnebakk, parlamentarisk leder Aps sametingsgruppe og Aps 1.kandidat i Gáisi valgkrets
SAMETINGET FOR EN SAMISK ELITE?
Det er lett å selge konfliktstoff. Media bør likevel føle et mye større ansvar for å formidle et riktig bilde av hva som faktisk skjer i samfunnet
2009-09-11 Webmaster-I
SAMETINGET FOR EN SAMISK ELITE?
Spørsmålet har vært fremmet i løpet av valgkampen, sist av Nordlys-redaktør Amundsen som i en leder i avisa uttrykker at ”Sametinget på et tidspunkt utviklet seg til et organ som jobber med saker som folk ikke kjenner seg igjen i”.
Min påstand er at dette er helt feil. I beste fall representerer en slik oppfatning det bildet som media liker å fremstille, eventuelt en oppfatning som de som ikke kjenner det samiske samfunnet har. Som samepolitiker kjenner jeg et helt annet bilde. Jeg har vært utrolig privilegert som har fått lov til å være folkevalgt på Sametinget i 12 år.
Gjennom mine 8 år i Sametingets tilskuddsstyre, og de siste 2 årene i den politiske ledelsen i Sametinget, tør jeg påstå at jeg har en oppdatert oversikt over hva som skjer rundt omkring i de samiske miljøene i landet. Min virkelighet domineres av flere titalls henvendelser ukentlig fra mennesker som jobber med å få realisert sine drømmer og planer. Sametingets tillskuddsstyre forvalter brorparten av Sametingets tilskuddsordninger.
Søknadsmassen inn til Sametinget økte fra 1020 saker i 2007 til 1220 saker i 2008, en 20 % økning på bare ett år. Dette betyr ca 25 små og store søknader pr uke fra mennesker som vil være med på å utvikle samfunnet, starte sin egen arbeidsplass, bygge opp igjen den samiske kulturen eller revitalisere samisk språk. I de aller fleste tilfellene kan Sametinget hjelpe disse ildsjelene med økonomiske tilskudd, enten alene eller i samarbeid med kommunene, fylkeskommunene eller Innovasjon Norge.
Min store drøm er at alle media i fremtiden skal oppdage denne delen av samfunnet, og bli flinkere til å fortelle deres historie. Alle disse menneskene representerer en formidabel kraft i utviklingen av sine lokalsamfunn, enten de bor i byene eller på landsbygda.
Det er lett å selge konfliktstoff, og det er også vel og bra at det brukes stor spalteplass på anmeldelser av nye vinsorter og nylanserte filmer. Media bør likevel føle et mye større ansvar for å formidle et riktig bilde av hva som faktisk skjer i samfunnet.
Spørsmålet har vært fremmet i løpet av valgkampen, sist av Nordlys-redaktør Amundsen som i en leder i avisa uttrykker at ”Sametinget på et tidspunkt utviklet seg til et organ som jobber med saker som folk ikke kjenner seg igjen i”.
Min påstand er at dette er helt feil. I beste fall representerer en slik oppfatning det bildet som media liker å fremstille, eventuelt en oppfatning som de som ikke kjenner det samiske samfunnet har. Som samepolitiker kjenner jeg et helt annet bilde. Jeg har vært utrolig privilegert som har fått lov til å være folkevalgt på Sametinget i 12 år.
Gjennom mine 8 år i Sametingets tilskuddsstyre, og de siste 2 årene i den politiske ledelsen i Sametinget, tør jeg påstå at jeg har en oppdatert oversikt over hva som skjer rundt omkring i de samiske miljøene i landet. Min virkelighet domineres av flere titalls henvendelser ukentlig fra mennesker som jobber med å få realisert sine drømmer og planer. Sametingets tillskuddsstyre forvalter brorparten av Sametingets tilskuddsordninger.
Søknadsmassen inn til Sametinget økte fra 1020 saker i 2007 til 1220 saker i 2008, en 20 % økning på bare ett år. Dette betyr ca 25 små og store søknader pr uke fra mennesker som vil være med på å utvikle samfunnet, starte sin egen arbeidsplass, bygge opp igjen den samiske kulturen eller revitalisere samisk språk. I de aller fleste tilfellene kan Sametinget hjelpe disse ildsjelene med økonomiske tilskudd, enten alene eller i samarbeid med kommunene, fylkeskommunene eller Innovasjon Norge.
Min store drøm er at alle media i fremtiden skal oppdage denne delen av samfunnet, og bli flinkere til å fortelle deres historie. Alle disse menneskene representerer en formidabel kraft i utviklingen av sine lokalsamfunn, enten de bor i byene eller på landsbygda.
Det er lett å selge konfliktstoff, og det er også vel og bra at det brukes stor spalteplass på anmeldelser av nye vinsorter og nylanserte filmer. Media bør likevel føle et mye større ansvar for å formidle et riktig bilde av hva som faktisk skjer i samfunnet.
Skriv ut
Tips en venn