Sametinget og bergindustrien

Sametinget og bergindustrien

Av sametingspresident Egil Olli

Aftenposten har mandag 30. juni en sak under tittelen ”Føler seg stoppet av samene”. Saken handler om at bransjeorganisasjonen Norsk Bergindustri mener at det haster å få på plass en ny minerallov. Det som gjør det nødvendig med en replikk på denne saken, er at det ikke er noe i innholdet som gir dekning for tittelen. Derimot passer overskriften så altfor godt med det inntrykk og de myter noen er opptatt av å skape, nemlig at samene og Sametinget ønsker å stå i veien for næringsutvikling.
Jeg er glad for at Norsk Bergindustri sier det motsatte, og ønsker dialog med Sametinget. Og jeg er glad for at bransjeorganisasjonen forlengst har innsett at en ny minerallov må utformes slik at Sametinget kan godta den. I motsatt fall vil det nemlig bli en lov som ikke fungerer, og det er ikke industrien tjent med.

Når det gjelder de spørsmålene som er avgjørende for Sametinget, konstaterer jeg at Norsk Bergindustri langt på vei uttrykker forståelse for disse. Blant annet gjelder dette at samer bosatt i Finnmark ikke kan ha andre urfolksrettigheter enn samer som er bosatt og driver tradisjonell næring andre steder i landet. Det er en gåte for meg at noen kan tro at Sametinget, som er det representative organ for alle samer i Norge, skal kunne mene noe annet.

Et annet viktig poeng for oss er urfolksvederlaget. Retten til et slikt vederlag følger av ILO-konvensjon 169. Det er slått fast i Regjeringens egen samemelding, presentert så sent som 30. mai i år, at denne definerer samenes landrettigheter i Norge. Et urfolksvederlag skal sikre at alle som er direkte berørt av mineralutvinning skal ha del av nytteverdien.

Det er ikke samene eller Sametinget som hindrer næringsutvikling. Det er manglende avklaring av rettighetsspørsmål. Jeg ser ærlig talt ikke hvilke politiske begrunnelser som skal finnes for at Regjeringen ikke skal ta disse hensyn, som vil være avgjørende for om Sametinget kan godta en ny minerallov.