Sametingets årsmelding 2009

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Árja, Samer bosatt i Sør-Norge og Høyre mener at Sametingets årsmelding er oversiktlig og omfattende. Årsmeldingen har fra i år av fått samme oppbygging og struktur som Sametingets budsjett. Komiteens flertall er glad for at Sametinget har åpnet postlistene, hatt sterkt fokus på internkontroll og økonomi. Sametinget mottok fra Riksrevisjonen i juni 2009. Riksrevisjonen hadde utført revisjon av Sametingets regnskap og gjennomføring av budsjett for 2008. De hadde ingen merknader til dette.

Utfordringer:

Sametinget må utvikles til å bli et bedre redskap for den samiske befolkningen i by og bygd, både i og utenfor forvaltningsområdene. Sametinget må bidra til at konfliktnivået mellom ulike samiske interesser reduseres gjennom etablering av arenaer som kan bidra til økt forståelse og bedre dialog i samfunnet. Institusjonen må også innad gjennomgå arbeidsformer med tanke på riktig ressursbruk. Sametinget må få til evalueringsrutiner for alle tilskuddsordninger også faste budsjettposter. Målet er et Sameting med tillit hos folket.

Offentlig tjenesteyting, skoleverket og helse- og sosialtjenestene i de samiske lokalsamfunnene skal ha en kvalitet som står i forhold til de målsettinger som er satt på nasjonalt nivå. De folkerettslige forpliktelser som stat, fylke og kommune har på dette området, må virkeliggjøres lokalt. På alle samfunnsområder, i hele livsløpet fra vugge til grav, skal vi sette fokus på enkeltmenneskets behov og deres hverdagsliv i sine nærområder.

Språk- og kulturbarrierer har medført at helse- og sosialtilbudet har vært mindre tilgjengelig for en stor del av den samiske befolkningen. Forståelse og kunnskaper om kulturbakgrunn, språk og identitet er viktig. Målet er å utvikle en god helse- og sosialtjeneste tilpasset den samiske befolkningens behov. Spesielt samiske barns rettigheter, som er under barnevernets omsorg, har rett til å bruke sitt morsmål og ivareta sin kultur. Det er et stort behov for et landsdekkende system for tolketjenester for helse- og sosialsektoren.

De samiske språksentrene har spilt en stor rolle og komiteens flertall er positiv til flere slike institusjoner. Samiske barns språkferdigheter i samisk er grunnlaget for mulighet til fullverdig deltakelse i det samiske samfunnet. I dagens samfunn skal samisk språk og kultur gis vilkår for fortsatt eksistens. Sametingets stilling må styrkes, slik at det har reell innflytelse på språkets utvikling i barnehagene og i skoleverket. Tidlig språkopplæring er den sikreste vei til å erobre det samiske språket. Sametinget deltok på utforming av regjeringens handlingsplan for samiske språk og forventer at denne også følges opp i kommende budsjett. De statlige overføringene til dekning av merutgiftene som kommuner og fylkeskommuner får på grunn av tospråklighet må økes og evalueres. Vi er opptatt av at bevilgningene fører til økt samisk språkbruk. Refusjonssatsene til språkundervisning i grunn- og videregående skole, må justeres slik at satsen dekker de faktiske kostnadene.

Rekruttering og utdanning av samisk fagpersonell i alle sektorer er en viktig forutsetning for utviklingen av det samiske samfunnet. Det må i tillegg legges vekt på å utvikle desentraliserte utdanningstilbud. For å styrke rekrutteringen av studenter til høyere samisk utdanning og forskning, må institusjonene drive aktiv informasjon og utvikling av sine tilbud. Bygdesamfunnene er avhengige av blant annet en godt tilpasset skolestruktur og grendeskolene er viktige.

Realisering av et nasjonalt samisk kunstmuseum i Karasjok, en nasjonal scene til Beaivváš Sámi Teáhter, samt Várdobáiki samiske senter prioriteres. Sametinget vil styrke Åarjelhsaemien Teatere og gi det bedre utviklingsmuligheter. Det er også nødvendig å sikre det økonomiske fundamentet til et samisk filmsenter i Kautokeino. Vi vil bidra til å sikre et godt driftsgrunnlag for allerede etablerte samiske møteplasser, slik som samisk hus i Oslo. Vi ser videre behovet for tilsvarende møteplasser og felles kulturarenaer i større byer, slik som Trondheim og Tromsø. De samiske museene sliter med mange utfordringer. Sametinget har store forventninger til videre satsning på Kulturløftet II.

Sametinget må utvikle en helhetlig næringspolitikk. Dette for å sikre stabil bosetting. Evaluering av Sametingets utviklingsfond påpeker at Sametinget treffer godt med sine tilskuddordninger og er et viktig virkemiddel for å redusere fraflytting i samiske distrikt. På grunn av stor interesse er det behov for å øke bevilgningene til fondet.

Komiteens flertall ser flere utfordringer ved reindrifta og det vil være viktig å se på fremtidig forvaltning. Det er nødvendig å videreføre prosessen med å revidere reindriftsloven.

Sjøsamisk kultur og tradisjonell næringsutøvelse må bevares og videreutvikles. Dette bør gjøres ved å skape et godt grunnlag for rekruttering av ungdom til næringen. Sjølaksefisket må sikres rettighetsgrunnlaget. Dette er en viktig tradisjonsnæring, særlig i de sjøsamiske områder. Rettigheter til fiskedøgn har det siste året blitt redusert og næringen er fortsatt under sterkt press. På bakgrunn av dette må ressursgrunnlaget for sjølaksefisket sikres. Det må ikke etableres oppdrettsanlegg i gyte- og oppvekstområder for fisk. Kystsoneplan og konsekvensanalyser må utarbeides før etablering skjer.

Fredet rovvilt påfører samisk jordbruk og reindrift store tap. Det er behov for å foreta en ytterligere forbedring av rovviltforvaltningen. Blant annet mangler det fortsatt skikkelig bestandsovervåking av rovviltet. Det må avsettes tilstrekkelig med ressurser slik at overvåking og registrering viser et korrekt bilde av virkeligheten, og gir grunnlag for regionale forvaltningsplaner for rovvilt og uttak av rovdyr.

Komiteens flertall vil støtte lokalbefolkningens motstand mot verneprosesser som går utover deres bruk av ressursgrunnlag for næringer og tradisjonelle bruksområder. Dette gjelder alle de planlagte og iverksatte vernprosesser, eksempelvis de planlagte og igangsatte nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater samt marine verneområder.

Vi vil arbeide for at Samerettsutvalget IIs forslag om opprettelse av en egen kartleggingskommisjon for områdene sør for Finnmark igangsettes snarlig. Vi vil at Sametinget og samiske lokalsamfunn skal få en styrket rolle ved etableringen av nye grunnforvaltningsorganer i Nordland, Troms og sørsameområdet. Hvis Samerettsutvalget IIs innstilling med forslag til loveendringer går igjennom, så er det er nødvendig med en konsekvensutredning for Finnmark.

Sametinget er det eneste representative organet for den samiske befolkningen i Norge. Sametinget er således det sentrale organ til å representere samene i offisielle nasjonale og internasjonale sammenhenger der urfolkspørsmålet er involvert. Sametingets rolle som samenes eget parlament, må være å utvikle en politikk som gagner det samiske samfunn. Sametinget må få reell innflytelse til å iverksette politikken på områder som er viktig for det samiske samfunn, for eksempel reindriftspolitikken.

Alt liv er avhengig av at menneskene har respekt for naturen. Det er særlig viktig å bevare de samiske næringer i tråd med samisk naturforståelse. Den kulturelle og sosiale verdi som ligger i utøvelsen av våre primærnæringer og i bruk av utmarka, er et viktig grunnlag for vår framtid.