Sametingets jordbruksmelding

Innledning:

Sametinget har tidligere vedtatt overordnede strategier for jordbruket i samiske bosetningsområder. I 1994 nedsatte Sametinget et utvalg for utarbeiding av egen jordbruksplan og utvalgets utkast ble overlevert Sametinget høsten 1995. Sametinget gjorde vedtak i saken i 1996.

I 1999 igangsatte Samisk Næringsråd en rullering av jordbruksplanen. Det ble utnevnt et eksternt utvalg for å gjøre denne jobben. Utvalget overleverte sitt arbeid i august 2000 og kalte den for ”Jordbruksplan for samiske bosetningsområder – et prosjekt for Sametinget”. På bakgrunn av dette dokumentet, vedtok Sametinget i sak 08/01 en revidert jordbruksplan.

Komiteen er enig med Sametingsrådet om at det nå utarbeides en ny jordbruksmelding for samiske bosetningsområder for perioden 2006-2009.

Merknader:

Komiteens medlemmer i Arbeiderpartiets sametingsgruppe synes det er positivt at Sametinget i meldingsform får drøftet de utfordringer som det samiske jordbruket står overfor. Jordbruket er en av pilarene som det samiske samfunn er bygd opp på, og dette utgjør et viktig innslag i den samlede matproduksjonen og er sentral for bosettingen.

Komiteen registrerer at det i kapittel 9.2 under ”bedre lønnsomhet”, uttales at økt volumproduksjon synes lite realistisk, og at reduserte kostnader vil derfor på kort sikt være den beste måten å bedre lønnsomheten på.
Komiteens flertall(eventuelt mindretall) mener imidlertid at det samiske jordbruket må kunne ta del i en økt volumproduksjon. Jordbruket i samiske områder besitter ledig produksjonskapasitet i form av ubenyttede arealer, arbeidskraft og bygningsmasse. Av den grunn kan bedring av lønnsomheten skje også i form av økt volumproduksjon uten de store kostnader. Selvsagt må fokuset også settes på reduksjon av kostnadene i form av bedre utnyttelse av innsatsfaktorene og med fornuftige samarbeidsløsninger slik det også kommer frem i meldingen. En forbedring av lønnsomheten i jordbruket er en forutsetning for å opprettholde antall produksjonsenheter og for økt rekruttering til yrket.

Komiteen mener derfor at også melkekvoter må gjøres bedre tilgjengelig for det samiske jordbruket. Markedsprisen på melkekvoter i dag er skyhøye og de færreste av de mindre brukene har råd til å konkurrere om melkekvotene pga markedsprisen. Kostnaden blir altfor høy i forhold til inntjeningen, og det vil ta altfor lang tid før melkekvoten begynner å forrente seg. Derfor er det nødvendig å finne andre ordninger for å gjøre melkekvoter tilgjengelige for samiske områder.

Hele komiteen er enig i at økt fokus på utnyttelse av utmarksressursene, slik det er beskrevet i kapittel 9.8. ”Utmarkshøsting som kombinasjonsnæring”, kan utgjøre en vesentlig inntektskilde i samiske områder. Høsting av utmarksressursene er imidlertid ikke i dag definert som næring, og i følge lov om motorisert ferdsel kan det ikke gis tillatelse til kjøring i forbindelse med slik aktivitet.. Det gjør at innhøsting som tilleggsinntekt begrenses i dag som en mulighet og det er derfor nødvendig å gjøre noe med både næringsbegrepet og loven om motorisert ferdsel.

Komiteen ser at i kapittel 5.10 er det omtalt rovviltets innvirkning i jordbruket. Også det samiske jordbruk preges av de skadene som fredet rovvilt forårsaker. Komiteen mener det er behov for å foreta en ytterligere forbedring av rovviltforvaltningen. Blant annet mangler det fortsatt skikkelig bestandsovervåking av rovviltet. Dette forhindrer utarbeidelse av regionale forvaltningsplaner for rovvilt og uttak av rovdyr skjer på grunnlag av skjønn.. Komiteen mener at det må avsettes tilstrekkelig med ressurser slik at bestandsovervåking kan foretas på en tilfredsstillende måte.

Komiteens tilrådning:

Komiteen har for øvrig ingen merknader eller forslag til saken og tilrår Sametinget å vedta følgende:
Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.