Sametingsvalget 2009 VALGPROGRAM

Program for Sametingsvalget 2009-2013



Kapittel 1:

ARBEIDERPARTIETS MÅL OG VISJONER FOR SAMENE I NORGE


Arbeiderpartiets verdigrunnlag bygger på rettferdighet og fellesskap. Arbeiderpartiet har en visjon om et samfunn der alle er likeverdige og har de samme muligheter uavhengig av kulturelt og sosialt utgangspunkt.


Kapittel 2:

SÁPMI ER SMÅSAMFUNN – UTEN SMÅSAMFUNN INGEN SÁPMI


Arbeiderpartiet vil ha lokalsamfunn som tar vare på alle, og hvor de som trenger hjelp får det. Arbeiderpartiet vil arbeide for at offentlig tjenesteyting, skoleverket og helse- og sosialtjenestene i de samiske lokalsamfunnene skal ha en kvalitet som står i forhold til de målsettinger som er satt på nasjonalt nivå. De folkerettslige forpliktelser som stat, fylke og kommune har på dette området, må virkeliggjøres lokalt.


Vi vil ha aktive lokalsamfunn med et levende næringsliv som bygger på moderne teknologiske løsninger og ivaretar tradisjonell ressursutnyttelse. Vi vil ha et arbeidsliv som er inkluderende og som har plass til alle. Arbeiderpartiet vil skape verdier der folk bor. Vi prioriterer fellesskapsløsninger.


Gründervirksomhet i Norge er et positivt bidrag til verdiskapningen i samfunnet.

Arbeiderpartiet vil arbeide for at det over statsbudsjettet settes av midler til forsøksvirksomhet om entreprenørskap blant samer.


Samiske tradisjonelle områder finnes over hele landet fra Hedmark i sør til Finnmark i nord. Arbeiderpartiet ser det som nødvendig å rette mer oppmerksomhet mot de mange samiske lokalsamfunnene som med sin livskraftige kultur gir bidrag til det samiske fellesskapet. Det har i lang tid, i politikk, opplæring og annen institusjonell virksomhet funnet sted en massiv usynliggjøring av samiske kyst- og fjordområder. Samer som lever i permanent mindretall i sine samfunn, vil ofte ikke definere seg som en del av det samiske fellesskapet. Disse samene bor også i samiske samfunn, selv om andre utgjør flertallet. Arbeiderpartiet vil se til at det skjer en mer reell inkludering av alle samer i det samiske fellesskapet.


Kapittel 3:

OPPLÆRING OG UTDANNING FOR DAGENS BARN, UNGE OG VOKSNE


Vi vil ha et samfunn med samiske barn og unge som står rustet til å møte morgendagens utfordringer. Arbeiderpartiet vil skape et opplæringssystem som gir samiske barn, unge og voksne gode læringsarenaer for kunnskapsutvikling og videreutvikling av språk og kultur.


Arbeiderpartiet mener at barnehagen, grunnskolen, videregående skole og utdanningssektoren skal bygge sin virksomhet på det etniske og kulturelle mangfold som samiske barn, unge og voksne representerer. Retten til individuell opplæring i og på samisk gjelder alle samiske barn i grunn- og videregående skole, uavhengig av bosted. Arbeiderpartiet vil prioritere arbeidet med tospråklig opplæring både i og utenfor forvaltningsområdet. Samisk språktilbud må bli styrket både som første og andre språk i videregående opplæring. Det skal legges til rette for at de samene som ikke behersker samisk skal kunne skaffe seg de nødvendige basiskunnskapene gjennom relevant opplæring.


Samisk språk har en egenverdi, og språkets eksistensberettigelse er forankret i lovverk og målsettinger på alle nivå i samfunnet. Arbeiderpartiet vil jobbe for å virkeliggjøre disse målsettingene. Samiske barns rett til å lære samisk språk, og til å ta i bruk språket i opplæringen i alle fag, har å gjøre med individuelle menneskerettigheter. Samiske barns språkferdigheter i samisk er grunnlaget for mulighet til fullverdig deltakelse i det samiske samfunnet. I dagens samfunn skal samisk språk og kultur gis vilkår slik at språket og kulturen har overlevelsesmulighet. Sametingets stilling må styrkes, slik at det har reell innflytelse på språkets utvikling i barnehagene og i skoleverket.


En helt sentral forutsetning for den samiske kulturs framtid er befolkningens mulighet til å bruke sin minoritetsspråklige kompetanse. Det er en menneskerett å få opplæring i og på samisk. Det skal legges til rette for at de samene som ikke behersker samisk skal kunne skaffe seg de nødvendige basiskunnskapene gjennom relevant opplæring.


Dagens opplæringssystem er svært desentralisert. Kommunene har mulighet til høy grad av lokale prioriteringer ut fra sentrale målsettinger. Arbeiderpartiet vil arbeide for at samiske barns, unges og voksnes rettigheter på lokalt plan. Et løft for bedre kvalitet i skolen fordrer en stor innsats på nasjonalt plan. Arbeiderpartiet vil satse mer på læreren, på gode rammevilkår, og på gode styringsstrukturer. Det er kun dette som vil kunne forbedre samiske barns, unges og voksnes opplæring på sikt. Arbeiderpartiet vil gjøre et stort løft for å få utviklet læremidler i tråd med de nasjonale målsettingene. Sametinget må styrke sin innsats på dette området i betydelig grad.


Arbeiderpartiet vil arbeide for at det blir gitt et samisk barnehagetilbud til alle samiske barn. Tidlig språkopplæring er den sikreste vei til å erobre det samiske språket. Pedagogisk personell med formell og uformell kompetanse i samisk språk og kultur må gis akseptable arbeids- og lønnsvilkår. Utbygging og drift av samiske barnehager og samiske avdelinger i norske barnehager må gis prioritet.


De statlige økonomiske overføringene må fullt ut dekke merutgiftene kommunene og fylkeskommunene har til samisk opplæring. Det forventes også at de økonomiske rammevilkår tilgodeses kommunenes grendeskoler der undervisningen også skjer på samisk og kvensk. Dette er svært viktig for å bevare samisk og kvensk språk og

kultur, og identitetsskapende arbeid i lokalsamfunnene.


Arbeiderpartiet vil understreke at alle de nasjonale utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å styrke forståelsen for, og fokuset på samisk kultur, språk og samfunnsliv. Samisk kulturforståelse må bli obligatorisk ved alle høgskoler og universitetsutdanninger. Samarbeidet mellom Samisk Høgskole og andre lærerutdanningsinstitusjoner har et utviklingspotensiale og må utnyttes bedre slik at flere får tilgang til kurs/opplæring i samisk.

Det skal gis ekstra stipend til lærere som tar samisk språk- og kulturkompetanse, slik at retten til språkopplæring i kommunene blir reell. Arbeiderpartiet vil jobbe for likestilling mellom samisk talespråk og andre språk innen IKT.


Rekruttering og utdanning av samisk fagpersonell er en viktig forutsetning for utviklingen av det samiske samfunnet. Arbeiderpartiet vil legge vekt på det ansvaret som Sámi allaskuvla og Universitetet i Tromsø har for samisk forskning og høyere utdanning. Sámi allaskuvla/Samisk Høyskole innehar et nasjonalt ansvar for å ivareta og utvikle samisk språk og duodji som vitenskapsfag, og det er nødvendig med en styrking av høgskolens vilkår for å ivareta dette ansvaret. For samisk språklig forskning generelt, er det nødvendig at det etableres egne programmer som gir støtte til samisk forskning.


Ferdigstillelsen av Diehtosiida i Kautokeino gir unike muligheter for samisk forskning og samisk utdanning på høyere nivå. Forutsetningen ligger derfor til rette for at Sámi allaskuvla/Samisk Høyskole kan bli et enda sterkere kraftsenter for styrking og utvikling av de samiske språkene. Sámi allaskuvla/Samisk Høyskole må derfor utvikles til en nordisk samisk vitenskapelig høyskole, og videre til et urfolksuniversitet.


Det må i tillegg legges vekt på å utvikle desentraliserte utdanningstilbud. For å styrke rekrutteringen av studenter til høyere samisk utdanning og forskning, må institusjonene drive aktiv informasjon om sine tilbud.


Arbeiderpartiet vil prioritere et grenseoverskridende samisk samarbeid om utvikling av læreplaner, læremiddelproduksjon, utdanning, forsking og språk.

Bygdesamfunnene er avhengige av blant annet et godt utviklet skolestruktur. Grendeskolene spiller en viktig rolle i denne sammenheng. Arbeiderpartiet vil vie grendeskolene en spesiell oppmerksomhet.


Kapittel 4:

KULTUR


Arbeiderpartiet vil jobbe for å styrke og bygge opp den kulturbaserte næringen. Selv om mulighetene for arbeid og utdanning er særdeles avgjørende, spiller kulturaktiviteter en viktig rolle for bosetningen. Kulturaktiviteter skaper tilhørighet som gir viktige ringvirkninger i form av trivsel og livskvalitet.


Arbeiderpartiet vil jobbe for å ta vare på det samiske kulturmiljøet i de ulike bygder ved at eksisterende bygdehus/grendehus tas i bruk som møteplasser. Tiltak for barn og ungdom må prioriteres. Det må arbeides for å styrke bibliotek- og kulturhustilbudet.


En sterk samisk kultur gir trygghet og viktige ringvirkninger i form av økt trivsel og livskvalitet. Arbeiderpartiet vil arbeide for å bedre rammebetingelsene for samiske kunstnere og kulturutøvere. Arbeiderpartiet vil bl.a. legge til rette for at samiske kultursentra i større grad blir utviklingsaktører i sine lokale og regionale områder, og på den måten i sterkere grad være en positiv aktør til at samiske kultur blir næring.


Et nasjonalt samisk kunstmuseum må realiseres i valgperioden, i tillegg prioriteres høyere samisk kunstfaglig utdanning. Arbeiderpartiet vil prioritere prosjekteringsmidler og kulturbygg til Várdobáiki samisk senter og en nasjonal scene til Beivváš Sámi Teáhter.

Film er et sterkt, trendsettende og verdensomfattende medium. Det er viktig at det samiske samfunnet gis mulighet til å sette sin egen agenda og forme sitt eget budskap i filmens verden. Samisk filmsenter i Kautokeino vil være en viktig arena, og må sikres et økonomisk fundament for å ivareta dette arbeidet.


Den samiske idrettsbevegelsen er i dag en viktig kulturformidler i barne- og ungdomsmiljøene på tvers av landegrensene. Satsning på barne- og ungdomsarbeid er prioritert område for Arbeiderpartiet, derfor vil vi arbeide for at idrettsbevegelsen skal få et tilfredsstillende økonomisk grunnlag. Samisk idrettsforbund må gis utviklingsmuligheter slik at organisasjonen kan aktivisere samisk idrettsungdom nasjonalt og internasjonalt.


Kapittel 5:

HELSE- OG SOSIALPOLITIKK FOR DEN SAMISKE BEFOLKNING


Arbeiderpartiet vil arbeide for at hele den samiske befolkning skal få likeverdige helse- og sosialtjenester som den øvrige befolkningen, ikke minst blant barn, unge og eldre utenfor språkforvaltningsområdet. Språk- og kulturbarrierer har medført at helse- og sosialtilbudet har vært mindre tilgjengelig for en stor del av den samiske befolkningen. Målet er å utvikle en god helse- og sosialtjeneste tilpasset den samiske befolkningens behov. Helse- og sosialsektoren har kontakt med mennesker som har behov for hjelp og støtte. Det er av stor betydning at kontakten mellom ansatt og pasient/klient bygger på trygghet og tillit. Dette oppnås blant annet gjennom forståelse og kunnskaper om menneskers kulturbakgrunn, språk og identitet.


Arbeiderpartiet vil jobbe for at det på kommunalt nivå finnes personell innenfor helse- og sosialsektoren som har samisk språk og kulturkunnskap. Det må utdannes tilstrekkelig antall helse- og sosialarbeidere som behersker samisk språk og som har god kunnskap om samisk kultur og samfunnsforhold. Helse- og sosialpersonell som ikke behersker samisk må tilbys opplæring i muntlig samisk språk og kulturforståelse.


Å få kunne snakke sitt eget språk både ved sykdom og fødsler, gir trygghet og er tillitskapende. Da flesteparten av ansatte i helse- og sosialsektoren ikke behersker samisk, er det ofte behov for bruk av tolk i møte med pasienter/klienter. Arbeiderpartiet mener at det er behov for et landsdekkende system for tolketjenester for helse- og sosialsektoren.


Det er viktig at forebyggende helsearbeid er tilpasset den samiske befolkning.


Det må opprettes et eget samisk pasientombud. Pasientombudet må inneha samisk kompetanse.


Arbeiderpartiet vil arbeide for et bedre tilrettelagt helsetilbud for samer innenfor kriminalomsorgen.


Det er spesielt viktig at en innenfor psykiatriske helsevern utdanner mer helsepersonell med samisk bakgrunn.


Helse- og sosialtjenestetilbudet til samiske barn og ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep styrkes.


Kapittel 6:

VI SKAL TA VARE PÅ NATUREN OG DENS RESSURSER


Arbeiderpartiet vil at befolkningen må få større innflytelse over bruken av ressursene gjennom regional og lokal forvaltning av land og vann. Rettighetene til naturressursene skal gjelde alle som bor der, uavhengig av etnisk tilhørighet. Det må fastslås som et prinsipp at nærhet gir rett.


Sterke og levende samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv er en definert målsetting for Arbeiderpartiet. Det er helt sentralt at det skapes gode rammevilkår for næringsutøvelse i samiske bosettingsområder. Tradisjonell næringsutøvelse skal sikres og nye næringer gis utviklingsmuligheter. En helhetlig næringspolitikk må utformes slik at mulighetene for ulike næringskombinasjoner sikres på en tilfredsstillende måte.

Samisk tradisjonell kunnskap må i tillegg til vitenskapelig kunnskap utgjøre et hvert beslutningsgrunnlag for forvaltningen av naturen i samiske bosetningsområder, gjeldende både landbasert og havbasert forvaltning.


Dagens naturressursutnyttelse er mer spesialisert, teknologisert, motorisert og markedsøkonomisk preget. De tradisjonelle samiske næringsutøvelsene er blitt endret og kan sies å ugjøre et verdigrunnlag for naturbruk. Arbeiderpartiet vil ta vare på de fellesressurser som naturen representerer.


Verden står overfor store miljøutfordringer. Klimaendringene og global oppvarming får innvirkning på miljøet og naturressursene i de nordlige områdene. Urfolk og næringer som er avhengige av naturen er sårbare for klimaendringer. Det må settes i gang tiltak for å motvirke klimaendringer. Det må også settes i gang tiltak for å utarbeide strategier for å motvirke negative konsekvenser av klimaendringer.


Alt liv er avhengig av at menneskene har respekt for naturen. Det er særlig viktig å bevare de samiske næringer i tråd med samisk naturforståelse. Den kulturelle og sosiale verdi som ligger i utøvelsen av våre primærnæringer og i bruk av utmarka, er et viktig grunnlag for vår framtid.


Ressursene må forvaltes på en slik måte at vi tar vare på det biologiske mangfoldet, samtidig som vi kutter ned utslippene for å redusere menneskeskapte klimaendringer. Arbeiderpartiet vil bygge sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling, ”føre var prinsippet”, og solidaritet med våre etterkommere.


Næringskombinasjoner


Arbeiderpartiet vil arbeide for at dagens primærnæringer, som reindrift/jordbruk og fiske i samiske områder får gode økonomiske rammevilkår. Dette for å sikre stabil bosetting.


Reindrift


Arbeiderpartiets visjoner for reindriftspolitikken bygger på trygghet for det reindriftssamiske samfunn, og at de som driver med reindrift skal kunne livnære seg av den. Reindrift er en næring som er sterkt knyttet til den samiske kulturen. I mange deler av landet er reindriften sett på som selve bærebjelken og identiteten i den samiske kulturen.


Næringens driftsbetingelser avgjøres av flere forhold. De naturgitte forhold for å drive med rein er den avgjørende faktoren. I tillegg kommer de lovmessige begrensninger som øvrige samfunn setter opp for næringen, gjennom reindriftsloven og andre lover. Påvirkningen fra samfunnet for øvrig, dets økonomiske utviklingsnivå og prioriteringer er andre faktorer som spiller inn.


Reindrift skal også i fremtiden utgjøre en vesentlig del av samisk næringsstruktur. Dette innebærer at samfunnet tar ansvar for å beskytte reinbeitearealer mot inngrep som ødelegger grunnlaget for reindriftas eksistens.


Verdiskapingsprogrammet skal øke verdiskapingen i reindriftsnæringen slik at det kommer reineierne til gode. Arbeiderpartiet vil at verdiskapingsprogrammet for reindrift skal spisses mot produktutvikling og markedsføring av reinprodukter. Arbeiderpartiet mener at markedsførigstiltak rettet mot andre produkter enn kjøtt, eksempelvis duodji-produkter, vil gi positivt utslag på binæringsøkonomien. Det er i hovedsak kvinner som er duodji-utøvere og et slikt tiltak vil være et viktig bidrag for å få inn en større andel kvinner i næringen, samtidig som man sikrer at den tradisjonelle kunnskapen om bearbeiding av råstoff fra reinen og kunnskap om duodji ivaretas og nyttiggjøres


Arbeiderpartiet vil føre en reindriftspolitikk som legger opp til en aktiv fordelingspolitikk, der forsvarlig forvaltning av beiteressurser står sentralt. Flokkstruktur, optimal slakteuttak og en sikker slaktestruktur er viktige elementer i dette.


Reindriftsnæringa må få like vilkår som andre sammenlignbare næringer når det gjelder rett til fradrag for avgifter, både når det gjelder engangsavgifter og drivstoffavgifter, samt andre avgifter som reindriftsnæringa belastes med.


Likestillingspolitiske tiltak må differensieres og tilpasses ulike forhold. De kvinnerettede økonomiske strukturer og virkemidler må tilpasses slik at alle kvinner i alle aldre kan nyttiggjøre seg disse. Kvinner må gis ekstra tilskudd for å drive med reindrift.


Rekrutteringsordninger innen reindrifta må styrkes og prioriteres.


Arbeiderpartiet vil styrke lærlingeordninga innenfor reindrifta, for å sikre at ungdom vil fortsette med denne tradisjonsrike næringen.


Arbeiderpartiet vil jobbe for at ingen distrikt/enkeltutøvere skal miste livsgrunnlaget i forbindelse med rèforhandlinga av norsk/svensk reinbeitekonvensjon.


Jordbruk


Arbeiderpartiet mener at levende bygder og et aktivt jordbruk henger nøye sammen. Levende bygder er også grunnlaget og den beste garanti for at samisk kultur og språk får en sikker framtid. Jordbruk i samiske områder må derfor være et prioritert område nasjonalt og regionalt.


Arbeiderparti vil arbeide for å ta vare på og utvikle jordbruket i de samiske områdene, samt satse på forskjellige former for kombinasjonsnæringer.


Jordbruket i samiske områder trenger stabile politiske rammebetingelser og anledning til å utnytte den produksjonskapasitet som finnes i samiske områder. Dette gjelder både innen kjøtt- og innen melkeproduksjonen.


Dette innebærer blant annet at Sametinget skal ha en sentral rolle i forbindelse med jordbruksforhandlingene.


Det samiske jordbruket må kunne ta del i en økt volumproduksjon. Jordbruket i samiske områder besitter ledig produksjonskapasitet i form av ubenyttede arealer, arbeidskraft og bygningsmasse. Av den grunn kan bedring av lønnsomheten skje også i form av økt volumproduksjon uten de store kostnader. En bedring av lønnsomheten i jordbruket er en forutsetning for å opprettholde antall produksjonsenheter og for rekrutteringen til yrket. Rammebetingelsene for melkeproduksjon må styrkes. Konseptet ”kortreist mat” må videreutvikles. Melkekvoter i rekrutteringssammenheng må økes i samiske områder.


Det er viktig at Sametinget får reell innflytelse på utformingen av jordbrukspolitikken. For å lykkes med dette er det nødvendig å etablere god dialog med næringsutøverne og med landbruksmyndighetene.



Arbeiderpartiet vil jobbe for at ordningen med kjøp og salg av melkekvoter blir avviklet. Det må sikres ordninger som gjør at de som har brukt mye penger på kjøp av kvoter ikke blir økonomisk skadelidende.


Fiske og marine næringer


Vårt hovedmål innenfor fiskeriene i de sjøsamiske områdene er å skape en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring. Derfor må ressursgrunnlaget sikres, slik at folk får trygge og gode arbeidsplasser. Med slike strategier vil også målsettingen om å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret kunne oppnås.


Utvalget som har utredet retten til fiske i havet utenfor Finnmark, konkluderer med at folk som er bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Grunnlaget for denne retten er historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Arbeiderpartiet mener at det må fastsettes en egen lov som sikrer denne retten, slik at ressursene i havet i fremtiden tilhører fellesskapet. Tilsvarende utredninger må foretas i andre områder i landet.


Fiskeriressursene må forvaltes og fordeles på en slik måte at en ivaretar hensynet til bosetting og sysselsetting, også i samiske kyst- og fjordområder. Nærhet til fiskeressursene må gi rett og være det bærende prisnipp i fiskeforvaltningen.

De minste fartøytypene skal ha fortrinnsrett til fisket i fjordene og nært mottaksanleggene.


Fjordfiske alene, og fjordfiske i kombinasjon med andre næringer, er en viktig sysselsettingsfaktor med rike sjøsamiske tradisjoner. Det må til både nytenkning og tradisjonell næringsutøvelse tilfor å bevare og videreutvikle den sjøsamiske kulturen. Dette bør gjøres ved å skape et godt grunnlag for rekruttering av ungdom til næringen.


Sjølaksefisket må sikres rettighetsgrunnlaget. Dette er en viktig tradisjonsnæring særlig i de sjøsamiske områder. Rettigheter til fiskedøgn har det siste året blitt redusert og næringen er fortsatt under sterkt press. På bakgrunn av dette må ressursgrunnlaget for sjølaksefisket sikres.


Etablering av akvakulturanlegg i fjordene må skje i nært samarbeid med fjordfiskerne og på fjordfiskernes premisser og kunnskap om fjorden. Det må ikke etableres oppdrettsanlegg i gyte- og oppvekstområder for fisk. Kystsoneplan og konsekvensanalyser må utarbeides før etablering skjer. Det må bli fritt fiske med passive redskaper som line og jukse. Dette for å bevare bosetting langs kysten og sikre en ressursvennlig drift og forvaltning.


Lokale fiskere som har vært skadelidende på grunn av kongekrabben må ha en ubetinget rett til å delta i fangst av kongekrabbe, uavhengig av båtstørrelse og fangst av andre fiskeslag. Uttak av fangst- og kvote på kongekrabbe må økes.


Fjordfiskere i samiske områder blir hardt rammet av de store innhugg som sel bestanden gjør på fiskeresurssene. Selinvasjonen i fører også til omfattende skader på fiskeredskap. Det bør gis anledning til økt beskatning av selen, samt satsing på utnytting av selen som ressurs.


Arbeiderpartiet vil videreutvikle marine næringer som materielt grunnlag for bo- og sysselsettingen i samiske områder. Det er behov for innovasjon og utvikling, og samordning av virkemiddelbruk. Støtte til småskala bedrifter, forskning på økologiske sammenhenger og utvikling av nye næringer i det marine miljøet er viktig. Ved utvikling av akvakulturnæringen må det tas særlig hensyn til virkninger for miljø og lokalsamfunn.


Utmark og innlandsfiske


Det er et mål for Arbeiderpartiet at lokalbefolkningen gis muligheter for høsting av sine nærområder. Det må settes økt fokus på utnyttelse av utmarksressursene. Utmarkshøsting som kombinasjonsnæring, kan utgjøre en vesentlig inntektskilde i samiske områder. samene har rett til å bruke moderne hjelpemidler i høsting av utmarksressursene.


En viktig faktor for opprettholdelse av samisk bosetning, er mulighet for høsting og bruk av utmarka. Høsting av utmarksressurser er et viktig element i det materielle grunnlaget for samisk kultur og identitet og for trivselen. Utnyttelse av ferskvannsfisk, vilt, bær og andre ressurser betyr fortsatt en god del for husholdningsøkonomien.


I mange fjordområder og elvedaler har laksefisket, både i sjø og elv, vært en sentral bærer av samisk materiell kultur. Nedarvede rettigheter til laksefisket må sikres, og dette må gjenspeiles i lov- og regelverket.


Verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner gir nye muligheter for næringsutvikling og arbeidsplasser bl.a. innenfor duodji, utmarksnæring, reiseliv og alle former for fiske.


Denne måten for næringstilpasning har tradisjonelt vært den store styrken i levemåten i våre områder, og denne tenkningen kan og bør gi en styrking av næringsgrunnlaget


Rovdyrforvaltningen


Arbeiderpartiet vil føre en rovdyrpolitikk som sikrer eksistensgrunnlaget og lønnsomheta for reindrift og jordbruk. Reindriftnæringen og samisk jordbruk preges av de skadene som fredet rovvilt forårsaker. Det er behov for å foreta en ytterligere forbedring av rovviltforvaltningen. Blant annet mangler det fortsatt skikkelig bestandsovervåking av rovviltet. Dette forhindrer utarbeidelse av regionale forvaltningsplaner for rovvilt og uttak av rovdyr skjer på grunnlag av skjønn. Det må avsettes tilstrekkelig med ressurser slik at overvåking og registrering viser et korrekt bilde av virkeligheten, og gir grunnlag for regionale forvaltningsplaner for rovvilt og uttak av rovdyr.


Arbeiderpartiet vil føre en rovdyrpolitikk som gir reindrifta og jordbruket en forutsigbar og trygg hverdag. Det må sikres lokal deltakelse i registrering og uttak av rovdyr, samt rask fellingstillatelse ved behov. Formålene i ulike internasjonale konvensjoner må samordnes og sees i sammenheng med ansvaret den norske stat har overfor den samiske befolkning.


Duodji


Duodji er viktig for det samiske samfunnet både som kulturbærer og identitetsskaper, men også som sysselsettings- og bosettingsfaktor. Arbeiderpartiet vil gjøre duodji til en levedyktig næring med kulturell, faglig og økonomisk bærekraft. Det må legges til rette for nyskapning og rekruttering, samt veiledningstjenester og fellesverksteder.


Distribusjonen av duodji-produkter må bli bedre. Det må etableres et bedre markedsføringsapparat slik at duodji kan skape flere arbeidsplasser. Omsetningen av duodjiprodukter må fritas for merverdiavgift slik at utøvernes inntjening kan bedres. Sametingets næringsavtale med duodjinæringen er et av tiltakene for å bedre utøvernes økonomi.


Arbeiderpartiet vil arbeide for utdanningstilbud i næringskombinasjoner og duodji innen videregående opplæring og innen høyere utdanning. Lærlingeordningen i duodjifaget må styrkes.


Mineralvirksomhet


Bergverksindustrien representerer betydelige verdier i form av sysselsetting og verdiskaping. Bergverksvirksomheten kan være konfliktfylt på grunn av store naturinngrep, terrengskader og forstyrrelser for andre brukergrupper. Av den grunn er det rimelig at det samiske samfunn får sin rettmessige andel av virksomheten i form av en urfolksavgift.

Etablering av ny virksomhet må ta hensyn til tradisjonelle samiske næringer og bevaringen av samiske kulturminner, dette må vektlegges når totalvurderingen gjøres.


Når det gjelder mineralleting og utvinning skal Sametinget og kommunene være med i beslutningsprosessen. Konsekvensanalyser bør foretas før undersøkelse, leting og utvinning finner sted. Målsettingen med mineralvirksomheten må være størst mulig lokal og regional verdiskaping.


Arbeiderpartiet vil legge vekt på at man skal samarbeide om løsninger, og ha arbeidsformer som skaper minst mulig uklarhet og konflikt. Derfor er det viktig at det snarest etableres forhandlingsordninger for bruk av undergrunnsressurser i samiske områder, slik dette prinsippet er utformet i artikkel 15, pkt. 2 i ILO-konvensjon nr. 169.


Konvensjonen beskriver de allmenne retningslinjer for statens forpliktelser. Hovedprinsippene kommer fram i artikkel 2 hvor det heter at "regjeringene skal ha ansvaret for - med deltaking av vedkommende folk - å sette i gang samordnet og systematisk virksomhet for å verne disse folkenes rettigheter og å garantere at deres integritet blir respektert".


Reiseliv og opplevelsesnæringer


Målet må være å utvikle gode helhetsprodukter. Samisk reiseliv kan gi helårige arbeidsplasser, og vil dermed være med på å sikre bosettingen i samiske distrikter. Samisk reiselivsutvikling skal sikre og styrke eksisterende næringsliv.


Det er viktig at formidling av kultur og historie i reiselivssammenheng har ekthet og troverdighet, et etisk nivå som er i samsvar med samiske interesser, normer og skikker og kommer samiske lokalsamfunn til gode.


I reiselivssammenheng må det utvikles mekanismer som hindrer at eksterne interesser forflater den samiske kulturen og bruker dem til egen vinning.


Samisk reiseliv drives i mange tilfeller i kombinasjon med andre næringer og er ofte sesongbetonte. Reiselivsproduktet er ofte basert på natur og samisk kultur, tradisjoner og samiske opplevelser.


Lov om motorferdsel må tilgodese turisme og andre næringer der det er behov for ferdsel (snøscooter). Barmarkskjøring må holdes på et minimum.


Reiseliv, og særlig det som betegnes som småskala reiselivsvirksomhet tilpasset bygdene, åpner for interessante muligheter. En stadig større del av internasjonal etterspørsel retter seg mot opplevelsesturisme, med elementer av sjø, skog, fjell og kyst om sommeren og fjell, snø og mørketid om vinteren. Samisk natur og kultur kan dermed bli en enda viktigere del av tilbudet innen reiselivet i fremtiden.


Nye næringer

Kulturnæringer


Samisk kunst og kultur har stort nasjonalt og internasjonalt markedspotensiale, og det bør rettes større innsats mot økt verdiskaping for næringer og bedrifter som har samisk kunst og kultur som del av sin virksomhet. Arbeiderpartiet ser at det er viktig å utvikle levedyktige virksomheter basert på samisk kunst og kultur som næring.


Kvinner og ungdom i næring


Arbeiderpartiet ser at det er viktig å motivere samiske kvinner og ungdom til å etablere egen virksomhet samt delta i annen næringsutvikling. Innen kultur, reiseliv og næringskombinasjoner er det store muligheter for samiske kvinner og ungdom å delta. Dette kan stimuleres ved å levere tjenester innen småskalavirksomhet, forretningskompetanse og nettverk for innovasjon.


Utvikling av nye næringer fordrer at det finnes en godt utbygd infrastruktur.

Arbeiderpartiet vil gjøre en innsats i forhold til kompetanseheving på områder som ledelse, likestilling, entreprenørskap, markedsføring, IKT og bredbåndsutbygging.


Arbeiderpartiet vil jobbe for lærlingeordninger for kombinasjonsnæringer opprettes. Kombinasjonsnæringer stimuleres med driftstilskudd i en oppstartperiode på 3 år. Støtten tilpasses de sjøsamiske områder, og ungdom prioriteres.


Kapittel 7:

SAMENE OG MENNESKERETTIGHETER


Arbeiderpartiet vil føre en samepolitikk som bygger på gjensidig respekt mellom samer, nordmenn, og andre folkegrupper som bor innenfor nasjonalstatens grenser.


Samene har en lang sammenhengende historisk tilknytning til de områder de bor i, denne tilknytningen går tilbake til tiden før nasjonalstaten Norge oppsto. Samene er et urfolk i Norge som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern.


Norge har tiltrådt flere internasjonale konvensjoner, erklæringer og avtaler som har betydning for rettstilstanden til etniske minoriteter og urbefolkninger.


Urfolks rettigheter etter folkeretten har en sentral plass i Arbeiderpartiet verdigrunnlag, Den samepolitiske og samerettslige utviklingen både i Norge og på den internasjonale arena, har hatt en positiv utvikling fra 1980 og frem til da FN`s Urfolkserklæring ble vedtatt av FN`s hovedforsamling 13. september 2007.


Arbeiderpartiet vil arbeide for at innholdet i de folkerettslige instrumentene blir mer synlig og tilgjengelig for de som skal fatte beslutninger i samfunnet og befolkningen for øvrig.


Den internasjonale rettsutviklingen på området og Norges internasjonale forpliktelser, herunder FN-konvensjonen av 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27 og ILO-konvensjon nr.169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, omhandler særlig urfolks rett til kulturvern og urfolks rett til deltakelse i beslutningsprosesser som angår dem.


Artikkel 27 i FN-konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966, er en sentral bestemmelse i internasjonal rett til vern om minoriteter. Rett til vern om minoriteter er i dag gjeldende norsk lov. Artikkelen uttaler at de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike, ikke berøves retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne og praktisere sin egen religion, eller bruke eget språk. Norge har gjennom sin ratifikasjon av konvensjonen anerkjent at samer har rettigheter i forhold til denne bestemmelsen. Artikkelen verner minoriteter mot forskjellsbehandling, og gir grunnlag for aktiv støtte.


Arbeiderpartiet vil arbeide for at innholdet i de urfolksrettslige bestemmelsene, og særlig hva gjelder Sametingets status og samenes selvbestemmelsesrett, blir gitt et mer konkret innhold i henhold til et moderne selvbestemmelsesrettsbegrep. Konkretisert gis dette et innhold som innbefatter ulike former for selvråderett, autonomi og indre selvstyre i interne og lokale anliggender, finansieringsordninger for disse og medbestemmelsesrett i økonomiske, sosiale og kulturelle forhold. Arbeiderpartiet vil arbeide for at internasjonale konvensjoner som direkte angår landets urbefolkning innarbeides i norsk lov.


Arbeiderpartiet vil arbeide for at staten Norge sikrer disse rettighetene en bedre og mer omfattende rettslig beskyttelse i den nasjonale rettsordenen, mot ekspropriasjon og andre inngrep. Vi vil legger til rette for at rettighetshaverne kan delta i offentligrettslige beslutningsprosesser som kan få betydning for utøvelsen av rettighetene, ved regler om deltakelse og konsultasjoner.


Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr. 169 er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, språk og naturgrunnlag og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Formålet er ikke å gi urfolk en særstilling, men å motvirke negativ diskriminering og å oppnå reell likebehandling.


Kapittel 8:

INTERNASJONAL SOLIDARITET OG URFOLKSPOLITIKK


Norge er i internasjonal sammenheng regnet som et foregangsland i arbeidet med urfolksrettigheter, og er samtidig en viktig økonomisk bidragsyter.


Arbeiderpartiet må fortsette å være pådriver for å få andre land til å ratifisere ILO-konvensjon nr. 169, og å få andre stater til å slutte seg til internasjonale konvensjoner.


Arbeiderpartiet vil etablere kontakt med urfolksgrupper og -organisasjoner med formål å støtte deres arbeid for menneskerettigheter og kulturvern.


Nordområdepolitikk


Den overordnede målsetting for Arbeiderpartiets politikk er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. Dette handler om å legge forholdene til rette slik at folk i nord kan bygge en tilværelse i levedyktige lokalsamfunn, med fremtidsrettede arbeidsplasser, gode helse- og utdanningstilbud, et godt utbygd samferdselsnett, samt rike natur- og kulturopplevelser.


Nordområdene dekker store geografiske områder, og utfordringene for urfolk vil derfor kunne variere innenfor de enkelte regionene. Utdannings- og forskningstilbudene må videreutvikles slik at befolkningen i nordområdene selv kan legge premisser for utvikling av regionen.


En helhetlig strategi i nordområdene er av svært stor betydning for urfolk. Det foregår viktige prosesser på områder som petroleumsvirksomhet, energi, forvaltning av marine ressurser, atomsikkerhet, oljevernberedskap, langtransport av forurensninger, klima- og polarforskning, utdanning, reiseliv, transport, helse- og sosiale spørsmål, folkerett, folk-til-folk-samarbeid og urfolksspørsmål.


Etiske standarder må utvikles ved virksomheter og engasjementer som foregår i urfolksområder.


Den samiske befolkning bor i store områder på Nordkalotten og i Russland. For at samene skal få best mulig anledning til felles utvikling på tvers av landegrensene, må de statlige myndighetene være villige til å ta i bruk virkemidler som kan være tjenlig for dette formålet. Nordisk samekonvensjon vil være et godt virkemiddel i denne sammenheng.


Et vesentlig element i Barentssamarbeidet, må være å styrke samenes muligheter til å fungere som ett folk på tvers av landegrensene. Samene er det eneste folket som bor i alle de fire Barentsregion-landene.


Skal urfolksarbeidet i Barentsregionen gi tilfredsstillende resultater må samiske politiske organer og institusjoner trekkes sterkere inn som samarbeidspartnere, og som premissleverandører. Sametingene fra de nordiske land er selvskrevne i denne rollen.


Kapittel 9:

SAMETINGETS ROLLE OG MYNDIGHET


Sametinget er det eneste representative organet for den samiske befolkningen i Norge. Sametinget er således det sentrale organ til å representere samene i offisielle nasjonale og internasjonale sammenhenger der urfolkspørsmålet er involvert.


Sametingets rolle som samenes eget parlament, må være å utvikle en politikk som gagner det samiske samfunn. Arbeiderpartiet vil at Sametinget skal få reell innflytelse til å iverksette denne politikken på områder som er viktig for det samiske samfunn.


Sametinget skal være en aktiv og idèskapende deltaker på regionalt og lokalt nivå, i samarbeid med fylkeskommuner og kommuner. Dette vil styrke og utvikle det samiske samfunn. Samiske verdier må ivaretas når framtidige avtaler mellom Sametinget, kommuner og fylkeskommuner inngås.