Av visepresident Marianne Balto, Sametinget.
Sjøsamisk varsku om økokatastrofe må tas på alvor av forskere og politikere
Det er svært positivt at Fiskeri- og Kystdepartementet og Havforskningsinstituttet nå ser ut til å ta på alvor den bekymring sjøsamiske samfunn og Sametinget i årevis har målbært
2008-09-25 Webmaster-I
Sjøsamisk varsku om økokatastrofe må tas på alvor av forskere og politikereI disse forskningsdager har det i den nordnorske dagspressen vært fokus på forskning omkring den økologiske situasjonen i Porsangerfjorden. Sjøsamer har ropt varsku om økokatastrofen som skjer i fjorden over lengre tid, og Fiskeri- og Kystdepartementet ved fiskeriminister Helga Pedersen har innrømt at myndighetene har visst om situasjonen lenge, uten å gjøre noe med det før nå. Heller ikke Sametinget går fri for ansvar. Olaf Eliassen, politiker på Sametinget, uttalte til NRK Sámi Radio at han var overrasket over at Sametingsrådet ikke var representert på et møte om Havforskningsinstituttets program for forskning på Hardangerfjorden og Porsangerfjorden som ble arrangert i forrige uke. Hører ikke Sametinget og sentrale politikere varskuene fra sjøsamene? Han reagerer med rette.
Sjøsamisk varsku
La meg si med en gang at Sametinget er svært opptatt av sjøsamiske forhold, og arbeider med problemstillinger som berører også sjøsamene i Porsanger til daglig. Sjøsamiske fiskere har over flere tiår ropt varsku om hvordan det står til med ressursene våre og det gale i hvordan de forvaltes. Bestandene av kysttorsk overbeskattes, det er for mye sel, det foregår seismikkskyting og oppdrettsvirksomhet i viktige gytefelt, og både torsken og laksen forvaltes bort fra de som tradisjonelt har fisket på den. Økosystemet er i ubalanse ikke bare i Porsanger, men i mange sjøsamiske fjorder. Dette er ødeleggende for det som Carsten Smith har kalt det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur. Sametinget tar slike varsku på alvor og spiller det inn i til sentrale myndigheter gjennom konsultasjoner og høringsprosesser, i de råd og utvalg vi er representert, i tillegg til å støtte næringsutvikling gjennom sine tilskuddsordninger.
For ikke lenge siden var jeg på et møte arrangert av Porsanger kommune sammen med Olaf Eliassen, der kommunen presenterte et prosjekt for dyrking av tare for Sametinget. Jeg var i likhet med Eliassen svært positiv til et slikt initiativ for å rette opp balansen i økosystemet i Porsangerfjorden, og samtidig skape energi av en fornybar ressurs. Eliassen vet derfor svært godt at Sametingsrådet bryr seg om sjøsamene, og han har selv ansvar gjennom sin virksomhet som politiker og representant i Sametingets tilskuddsstyre. Sametinget har også støttet prosjektet "Porsangerfjorden tilbake til livet" ved flere anledninger, siden både dette og taredyrkingsprosjektet går rett inn i Sametingets målsetninger om å skape næringsutvikling, sikre bosetting, og ta vare på ressursgrunnlaget i sjøsamiske områder.
Gapet mellom lokal kunnskap og forskning på sjøsamiske fjorder
En kontinuerlig utfordring som ligger til grunn for disse problemstillingene er imidlertid gapet mellom forskningens kunnskap og lokale fiskeres kunnskap og bekymringer. Dette er en utfordring Sametinget stadig møter, og vi oppfordrer jevnlig myndighetene om å initiere forskning på sjøsamiske fjorder, og forvalte fjordene på en måte som er til beste for kystbefolkningen. Dette er utfordringer samene har til felles også med andre urfolk. Sametinget har i den forbindelse store forventninger til at sjøsamiske rettigheter og ressurssituasjonen i sjøsamiske fjorder nå blir tatt på alvor, blant annet gjennom forslaget om en regional forvaltningsmodell for Finnmark som foreslås av Kystfiskeutvalget i NOU 2008:5.
Stor var derfor overraskelsen da Havforskningsinstituttet arrangerte konferanse om sitt fire-årige forskningsprogram om økologiske forhold i Porsangerfjorden uten at Sametinget var invitert til arrangementet verken av Fiskeri- og kystdepartementet, Havforskningsinstituttet eller Porsanger kommune. Havforskningsinstituttet hadde gjort en god jobb med å invitere blant annet Fiskeridepartementet, den sjøsamiske organisasjonen Bivdi, pressen og de mest sentrale fiskarlagene langs kysten, men Sametinget som representant for det samiske folket var uteglemt.
Det er svært positivt at Fiskeri- og Kystdepartementet og Havforskningsinstituttet nå ser ut til å ta på alvor den bekymring sjøsamiske samfunn og Sametinget i årevis har målbært. For framtiden ønsker Sametinget imidlertid å bli informert om planer Fiskeri- og kystdepartementet har for forskning på sjøsamiske fjorder, eller andre initiativer vedrørende økologiske forhold og ressurssituasjonen i sjøsamiske fjorder. Det viktigste denne gangen er likevel at Havforskningsinstituttets prosjekt er igangsatt. Sametinget har store forventninger til resultatene av dette prosjektet. Jeg ønsker lykke til både til forskere og fiskere, og utfordrer Havforskningsinstituttet til å gjøre samme innsats i andre sjøsamiske fjorder.




