Av sametingsråd Hilde Anita Nyvoll
Vedrørende kulturminnesaken i Leavvajohka
Sametinget har skrevet brev til Leavvajoga ja Rástigáissá sámesiida om kulturminnesaken
2008-04-10 Webmaster-I
Vedrørende kulturminnesaken i Leavvajohka
Vi viser til Deres brev av 10.03.08 der De også har henvist til registreringsrapport av Jørn-Erik Henriksen som forelå etter kulturminneregistrering i Levajok-området i juli 07. Kulturminnesaken i Levajok er godt kjent hos oss i Sametinget.
Sametinget er opptatt av å ta vare på samiske kulturminner og kulturmiljøer. Sametinget forvalter samiske kulturminner i hele det samiske området, fra Sør-Varanger kommune i Finnmark i øst til Engerdal kommune i Hedmark i sør. Vi har kjennskap til en god del samiske kulturminner, men langt fra alle er registrert.
Mange kulturminner inngår i helhetlige kulturmiljøer som er viktige å bevare for framtiden. Per i dag er det fredet to samiske kulturmiljøer etter kulturminneloven . Disse er Mortensnes kulturminneområde i Nesseby kommune og Skoltebyen i Neiden i Sør-Varanger kommune. Å gjennomføre områdefredninger av kulturmiljøer er omfattende prosesser, og tilsier en særdeles høy verneverdi. Det er ikke i tvil om at det er kjent både gammetufter, fangstgroper og andre samiske kulturminner i Levajok-området. Sametinget kan imidlertid ikke se at de kjente kulturminnene i Levajok til sammen danner et samisk kulturmiljø som klart og tydelig peker seg ut fremfor samiske kulturmiljøer andre steder i Finnmark, eller i det samiske området for øvrig. Vi anser derfor igangsetting av en fredningsprosess for Levajok-området som lite aktuelt.
Sametinget har de siste årene mottatt flere henvendelser fra Leavvjohka já Rastigaiisa Samesiida (LRS) vedrørende ulovlige byggverk, samt mulige skader på samiske kulturminner i Levajok. Dere har også sendt inn kart med opplysninger om kulturminner i området og gjort Sametinget oppmerksom på byggverk som dere mener er ulovlig oppført. Dere har videre hevdet at det flere steder er gjort hærverk og skadeverk på samiske kulturminner. Sametinget har derfor gjennomført flere befaringer i Levajok for å finne ut hva som har skjedd i området. Den siste befaringen ble gjort i forbindelse med oppstart av reguleringsplan på eiendommen 3/2 ved Levajokmunningen.
Det er riktig at det opp gjennom årene har oppstått en del skader og slitasje på samiske kulturminner i Levajok-området gjennom hyttebygging, barmarkskjøring, bruk av hest og andre fritidsaktiviteter.
En av hyttene ved Levajokmunningen ligger i direkte tilknytning til en av de registrerte lokalitetene. Hytta med uthus og gyngestilling ligger helt inntil to tufter. De nevnte tuftene gir et noe ungt inntrykk og er av Sametinget vurdert til å være under 100 år gamle og dermed ikke automatisk fredet etter lov om kulturminner (kulturminneloven ). Det er derfor ikke satt fram noe krav om spesialområde for bevaring av kulturminner i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for eiendommen 3/2 når det gjelder disse tuftene. Vi har imidlertid gjort hytteeier oppmerksom på kulturminnene, jf. vårt brev av 16.11.06 til Ingvild Aleksandersen.
I tillegg ligger det en tuft og en árran midt i en hyttevei/et kjørespor til en annen av hyttene ved Levajokmunningen. Etableringen av kjøresporet/veien her er uheldig og den medfører slitasje på kulturminnene. Det er imidlertid fortsatt vegetasjonsdekke på markoverflaten som beskytter kulturminnene, og markoverflaten er også av slik beskaffenhet at det etter vår vurdering ikke er noen umiddelbar fare for total ødeleggelse. På sikt vil dette kunne skje, for eksempel i forbindelse med kjøring ved meget våte forhold. Hytteeier er derfor blitt gjort oppmerksom på dette forholdet i brev av 16.11.06 til Thor Arne Wagelid, og Sametinget har fulgt opp forholdet til de berørte kulturminnene i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for eiendommen 3/2. Her har vi krevd at disse og andre kulturminner reguleres som spesialområde for bevaring av samiske kulturminner med reguleringsbestemmelser som gjenspeiler dette, jf. vårt brev av 14.09.07 til Ingvild Aleksandersen. Hvis disse kravene blir imøtekommet i forbindelse med reguleringsplanarbeidet er vi tilfreds med tanke på hensynet til samiske kulturminner og kulturmiljø i planområdet.
Vi forstår imidlertid at LRS mener at hele det flate og jevne gressområdet nede ved Levajokmunningen bør regnes som ett kulturminne. Sametinget oppfatter dette området som en naturlig slette, til tider påvirket av flom i Tanaelva, men som opp gjennom tidene har blitt brukt til forskjellig formål av den samiske befolkningen i Levajok. Det samiske kulturlandskapet er mangfoldig, og man har innenfor utmarksnæringer brukt landskapet på en forsiktig måte, noe som ikke har skapt mange fysiske spor. Dette medfører også at større områder som savner fysiske kulturspor ikke kan betraktes som automatisk fredet etter kulturminneloven. Det vil heller ikke være praktisk mulig å vedtaksfrede alle naturlige, men kulturpåvirkede sletter langs Tanavassdraget, selv om disse faktisk er brukt i en samisk kulturell sammenheng.
Når det gjelder området ved Geaidnujávri og områder sør for Njáhkájávri, samt andre områder i Levajok, kan vi på det nåværende tidspunktet ikke se forhold som tilsier at Sametinget som kulturminnemyndighet skal gå til politianmeldelse. Hyttebygging, etablering av veier/kjørespor, bruk av hest og annen virksomhet i Levajok-området har riktig nok medført at blant annet sikringssonen til enkelte fangstgroper er brutt. Det har oppstått enkelte skader på samiske kulturminner, men dette skyldes forhold som kan gå helt tilbake til 1960-årene. Sametinget kan ikke se at det er forhold som tilsier spesiell oppfølging fra Sametinget som kulturminnemyndighet eller som danner grunnlag for anmeldelse av brudd på kulturminneloven når det gjelder samiske kulturminner i Levajok-området. Derfor har vi følgelig heller ikke funnet noe grunnlag for å gjøre Deanu gielda/Tana kommune eller hytteeier Ingvild Aleksandersen oppmerksom på forhold utover det Sametinget allerede har gjort.
Sametinget uttaler seg kun som forvaltningsmyndighet. Det er Tana kommune som er ansvarlig planmyndighet når det gjelder regulering av all hyttebebyggelse i Levajok-området samt kommunens arealer for øvrig Spørsmål vedrørende byggverks status i forhold til gjeldende planverk og lovligheten av byggverk og installasjoner må i første rekke rettes til kommunen. Vi har i flere brev til Tana kommune gjort oppmerksom på vårt syn når det gjelder samiske kulturminner i Levajok, jf. våre brev av 28.08.06 samt 16.11.06. Utover dette har vi forholdt oss til et privat reguleringsplanforslag, noe vi også er pliktig til som kulturminnemyndighet etter gjeldende lovverk.
Sametinget vil på det sterkeste tilbakevise at vi har opptrådt uforsvarlig eller uakseptabelt når det gjelder håndteringen av samiske kulturminner i Levajok-området. At det oppstår en faglig uenighet, er noe som kan skje i et samspill mellom forvaltningsorgan og andre institusjoner/organer/foreninger. I denne saken er det divergens mellom Sametingets syn og synet fra LRS samt Jørn-Erik Henriksen om hva som er automatisk fredete samiske kulturminner og hva som er forhold som bør anmeldes for brudd på kulturminneloven. Når Sametinget ikke har lagt avgjørende vekt på den nevnte registreringsrapporten av Jørn-Erik Henriksen i forbindelse med reguleringsplanarbeidet på eiendommen 3/2 og arealene i Levajok-området for øvrig, beror dette på at vi på noen punkter har en annen vurdering av situasjonen etter egne befaringer i området.
Sametingets vurderinger og avgjørelser er tatt på et solid faglig grunnlag, og som forvaltningsorgan for samiske kulturminner er Sametinget pålagt til å fatte avgjørelser som vi kan stå for i en faglig sammenheng. Dersom Riksantikvaren, som høyeste faglige myndighet når det gjelder kulturminnevern i Norge, ønsker å vurdere eller følge opp saken på selvstendig grunnlag, kan de selvfølgelig gjøre dette, jf. vårt brev av 10.12.07 til Riksantikvaren.
Vi vil avslutningsvis si at Sametinget selvsagt vil behandle eventuelle framtidige tiltak og aktiviteter som kan komme i berøring med samiske kulturminner i Levajok-området på ordinær måte etter gjeldende lovverk og i den forbindelse også legge den nevnte registreringsrapporten, sammen med annet relevant kildemateriale, til grunn for våre avgjørelser.
Dearvvuođaiguin/Med hilsen
Hilde Anita Nyvoll
Vi viser til Deres brev av 10.03.08 der De også har henvist til registreringsrapport av Jørn-Erik Henriksen som forelå etter kulturminneregistrering i Levajok-området i juli 07. Kulturminnesaken i Levajok er godt kjent hos oss i Sametinget.
Sametinget er opptatt av å ta vare på samiske kulturminner og kulturmiljøer. Sametinget forvalter samiske kulturminner i hele det samiske området, fra Sør-Varanger kommune i Finnmark i øst til Engerdal kommune i Hedmark i sør. Vi har kjennskap til en god del samiske kulturminner, men langt fra alle er registrert.
Mange kulturminner inngår i helhetlige kulturmiljøer som er viktige å bevare for framtiden. Per i dag er det fredet to samiske kulturmiljøer etter kulturminneloven . Disse er Mortensnes kulturminneområde i Nesseby kommune og Skoltebyen i Neiden i Sør-Varanger kommune. Å gjennomføre områdefredninger av kulturmiljøer er omfattende prosesser, og tilsier en særdeles høy verneverdi. Det er ikke i tvil om at det er kjent både gammetufter, fangstgroper og andre samiske kulturminner i Levajok-området. Sametinget kan imidlertid ikke se at de kjente kulturminnene i Levajok til sammen danner et samisk kulturmiljø som klart og tydelig peker seg ut fremfor samiske kulturmiljøer andre steder i Finnmark, eller i det samiske området for øvrig. Vi anser derfor igangsetting av en fredningsprosess for Levajok-området som lite aktuelt.
Sametinget har de siste årene mottatt flere henvendelser fra Leavvjohka já Rastigaiisa Samesiida (LRS) vedrørende ulovlige byggverk, samt mulige skader på samiske kulturminner i Levajok. Dere har også sendt inn kart med opplysninger om kulturminner i området og gjort Sametinget oppmerksom på byggverk som dere mener er ulovlig oppført. Dere har videre hevdet at det flere steder er gjort hærverk og skadeverk på samiske kulturminner. Sametinget har derfor gjennomført flere befaringer i Levajok for å finne ut hva som har skjedd i området. Den siste befaringen ble gjort i forbindelse med oppstart av reguleringsplan på eiendommen 3/2 ved Levajokmunningen.
Det er riktig at det opp gjennom årene har oppstått en del skader og slitasje på samiske kulturminner i Levajok-området gjennom hyttebygging, barmarkskjøring, bruk av hest og andre fritidsaktiviteter.
En av hyttene ved Levajokmunningen ligger i direkte tilknytning til en av de registrerte lokalitetene. Hytta med uthus og gyngestilling ligger helt inntil to tufter. De nevnte tuftene gir et noe ungt inntrykk og er av Sametinget vurdert til å være under 100 år gamle og dermed ikke automatisk fredet etter lov om kulturminner (kulturminneloven ). Det er derfor ikke satt fram noe krav om spesialområde for bevaring av kulturminner i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for eiendommen 3/2 når det gjelder disse tuftene. Vi har imidlertid gjort hytteeier oppmerksom på kulturminnene, jf. vårt brev av 16.11.06 til Ingvild Aleksandersen.
I tillegg ligger det en tuft og en árran midt i en hyttevei/et kjørespor til en annen av hyttene ved Levajokmunningen. Etableringen av kjøresporet/veien her er uheldig og den medfører slitasje på kulturminnene. Det er imidlertid fortsatt vegetasjonsdekke på markoverflaten som beskytter kulturminnene, og markoverflaten er også av slik beskaffenhet at det etter vår vurdering ikke er noen umiddelbar fare for total ødeleggelse. På sikt vil dette kunne skje, for eksempel i forbindelse med kjøring ved meget våte forhold. Hytteeier er derfor blitt gjort oppmerksom på dette forholdet i brev av 16.11.06 til Thor Arne Wagelid, og Sametinget har fulgt opp forholdet til de berørte kulturminnene i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for eiendommen 3/2. Her har vi krevd at disse og andre kulturminner reguleres som spesialområde for bevaring av samiske kulturminner med reguleringsbestemmelser som gjenspeiler dette, jf. vårt brev av 14.09.07 til Ingvild Aleksandersen. Hvis disse kravene blir imøtekommet i forbindelse med reguleringsplanarbeidet er vi tilfreds med tanke på hensynet til samiske kulturminner og kulturmiljø i planområdet.
Vi forstår imidlertid at LRS mener at hele det flate og jevne gressområdet nede ved Levajokmunningen bør regnes som ett kulturminne. Sametinget oppfatter dette området som en naturlig slette, til tider påvirket av flom i Tanaelva, men som opp gjennom tidene har blitt brukt til forskjellig formål av den samiske befolkningen i Levajok. Det samiske kulturlandskapet er mangfoldig, og man har innenfor utmarksnæringer brukt landskapet på en forsiktig måte, noe som ikke har skapt mange fysiske spor. Dette medfører også at større områder som savner fysiske kulturspor ikke kan betraktes som automatisk fredet etter kulturminneloven. Det vil heller ikke være praktisk mulig å vedtaksfrede alle naturlige, men kulturpåvirkede sletter langs Tanavassdraget, selv om disse faktisk er brukt i en samisk kulturell sammenheng.
Når det gjelder området ved Geaidnujávri og områder sør for Njáhkájávri, samt andre områder i Levajok, kan vi på det nåværende tidspunktet ikke se forhold som tilsier at Sametinget som kulturminnemyndighet skal gå til politianmeldelse. Hyttebygging, etablering av veier/kjørespor, bruk av hest og annen virksomhet i Levajok-området har riktig nok medført at blant annet sikringssonen til enkelte fangstgroper er brutt. Det har oppstått enkelte skader på samiske kulturminner, men dette skyldes forhold som kan gå helt tilbake til 1960-årene. Sametinget kan ikke se at det er forhold som tilsier spesiell oppfølging fra Sametinget som kulturminnemyndighet eller som danner grunnlag for anmeldelse av brudd på kulturminneloven når det gjelder samiske kulturminner i Levajok-området. Derfor har vi følgelig heller ikke funnet noe grunnlag for å gjøre Deanu gielda/Tana kommune eller hytteeier Ingvild Aleksandersen oppmerksom på forhold utover det Sametinget allerede har gjort.Sametinget uttaler seg kun som forvaltningsmyndighet. Det er Tana kommune som er ansvarlig planmyndighet når det gjelder regulering av all hyttebebyggelse i Levajok-området samt kommunens arealer for øvrig Spørsmål vedrørende byggverks status i forhold til gjeldende planverk og lovligheten av byggverk og installasjoner må i første rekke rettes til kommunen. Vi har i flere brev til Tana kommune gjort oppmerksom på vårt syn når det gjelder samiske kulturminner i Levajok, jf. våre brev av 28.08.06 samt 16.11.06. Utover dette har vi forholdt oss til et privat reguleringsplanforslag, noe vi også er pliktig til som kulturminnemyndighet etter gjeldende lovverk.
Sametinget vil på det sterkeste tilbakevise at vi har opptrådt uforsvarlig eller uakseptabelt når det gjelder håndteringen av samiske kulturminner i Levajok-området. At det oppstår en faglig uenighet, er noe som kan skje i et samspill mellom forvaltningsorgan og andre institusjoner/organer/foreninger. I denne saken er det divergens mellom Sametingets syn og synet fra LRS samt Jørn-Erik Henriksen om hva som er automatisk fredete samiske kulturminner og hva som er forhold som bør anmeldes for brudd på kulturminneloven. Når Sametinget ikke har lagt avgjørende vekt på den nevnte registreringsrapporten av Jørn-Erik Henriksen i forbindelse med reguleringsplanarbeidet på eiendommen 3/2 og arealene i Levajok-området for øvrig, beror dette på at vi på noen punkter har en annen vurdering av situasjonen etter egne befaringer i området.
Sametingets vurderinger og avgjørelser er tatt på et solid faglig grunnlag, og som forvaltningsorgan for samiske kulturminner er Sametinget pålagt til å fatte avgjørelser som vi kan stå for i en faglig sammenheng. Dersom Riksantikvaren, som høyeste faglige myndighet når det gjelder kulturminnevern i Norge, ønsker å vurdere eller følge opp saken på selvstendig grunnlag, kan de selvfølgelig gjøre dette, jf. vårt brev av 10.12.07 til Riksantikvaren.
Vi vil avslutningsvis si at Sametinget selvsagt vil behandle eventuelle framtidige tiltak og aktiviteter som kan komme i berøring med samiske kulturminner i Levajok-området på ordinær måte etter gjeldende lovverk og i den forbindelse også legge den nevnte registreringsrapporten, sammen med annet relevant kildemateriale, til grunn for våre avgjørelser.
Dearvvuođaiguin/Med hilsen
Hilde Anita Nyvoll
Skriv ut
Tips en venn